Anita A. Sæle:
Myndighetene mener at Lillian Gran mangler emosjonell omsorgsevne, og er til skade for egne barn. Hun er fratatt både foreldrerett, samværsrett og har kontaktforbud.
Hos Lillian Gran i fengselet: – Barna ringte og sa mamma, hent oss!
Nå medgir retten at barna sier at de ønsker samvær med mor. Spesielt den eldste. Det har de ikke blitt tatt til følge, og kontakten med mor har vært helt marginal de siste årene. De kontaktpunkt barna har hatt med henne har, i hovedsak, vært når de har ropt om hjelp, og vært på rømmen fra fosterhjemmet. Da har hun, i strid med kontaktforbudet, kommet dem i møte.
Barna er skadelidende og er sterkt preget av situasjonen, noe som har gått ut over både skole og sosialisering.
Alle barnas problemer blir belastet mor, som har skrevet tusenvis av sider til barnevern og rettsvesen med argumentasjon for å få gjenopprettet kontakt med egne barn. Hun er fengslet fordi det er fare gjentagelse, altså at hun igjen kan svare barna når de ringer, kontakter henne - og sågar hente dem hvis de roper om hjelp. Men det ville jo enhver mor, og bestemor for øvrig, som er mentalt frisk, gjøre. Spesielt når hun merker at barna er deprimerte og er redd at de skal skade seg selv (noe som myndighetene også beskriver at er situasjonen).
Artikkelen fortsetter etter annonsen
Hvorfor stiller ikke rettsvesenet spørsmål om det kan være manglende kontakt med mor som stresser barna? Hvorfor slår de dem ikke at nåværende mindre pågående krav fra barna, om samvær med mor, er en konsekvens av at de tilpasser seg makten? At erfaringen er at de ikke blir hørt? Ar svarene de gir er et forsøk på å komme ut av situasjonen. At presset barna kjenner på, knapt kan være sterkest fra mor som har sette dem 4 ganger i løpet av de siste tre årene.
Kan manipuleringen kanskje være sterkere fra de mange andre involverte, eller fra fars nye familie, der de er 24 timer i døgnet? Får far betaling for å ta vare på barna? Det siste er vanlig i «beredskapshjem» som de jo har bodd i. At et av barna ønsket å ha, men ikke fikk, talspersonen og advokaten vedkommende kjente, er også sterkt kritikkverdig.
Fagkyndige mener at Gran utsettes for alvorlig makt-overgrep
Lillian Gran virker frisk når vi har snakket med henne. Hun er hverken narkoman eller drikkfeldig. Det innrømmes også i sakspapirene at hun fremstår som rolig, men blir insisterende på sin rett når hun blir imøtegått. Vi lurer faktisk på hvilken mor som ikke ville bli det, hvis det gjaldt kontakt med egne barn? Men vi er ikke eksperter.
Det er imidlertid hele 9 fagkyndige, som har hatt kontakt, noen langvarig, med både barn og mor, mens far nektet samtale. De fagkyndige, 5 psykologer og 4 leger, alle med faglig tyngde, sier at avgjørelsene, som jo er dramatiske - og bare noe som skal brukes som siste utvei, er feil. De mener at mor fungerer helt adekvat, og at barna helt klart foretrakk å bo hos henne. De er helt klare på at Lillian Gran utsettes for alvorlig makt-overgrep.
Barna bestemmer snart selv
Nå er tiden gått. Det er vanskelig å se for seg at retten, eller andre myndigheter, snur i saken. Barna er så store at de snart selv vil bestemme hvor de vil bo og hvem de vil møte. Da kan mor være på tilbudssiden, som støtte på veien inn i den voksne verden. Hun har både kunnskap og kapasitet til å være der for sine mer voksne barn.
Det som er ufattelig pr. nåtid, er at barnevernet fremdeles bestemmer, på en 16 årings vegne, at vedkommende ikke skal ha kontakten som er ønsket med mor. De som bestemmer slikt, står til stryk.
Nå ønsker barna at alt som står på sosiale medier om dem skal slettes. Det er forståelig. Det bør mor få anledning til å gjøre så snart som mulig, og selvsagt etter at hun har tatt kopi av det hele. Dette er en del av barnas historie, og på et tidspunkt, hvis barna kommer ut av det hele mentalt stabile, spør de også mor om hva som egentlig hendte. Da må mor kunne dokumentere det som skjedde.
Abonner på vårt nyhetsbrev? / Motta vårt nyhetsbrev per e-post med nyheter og spennende innhold!
Live fra Trump Tower i New York: Bli abonnent på Norge IDAG! / Fra kun kr. 5,- for 10 uker
Hos Lillian Gran i fengselet: – Barna ringte og sa mamma, hent oss!
