menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Lenge siden Stoltenberg sto ved pumpa og så pengene rase ut

11 0
25.03.2026

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Vi lever i en urolig geopolitisk verden, og har gjort det over tid. Allerede for fire år siden så vi drivstoffpriser opp mot 30 kroner etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Siden stabiliserte prisene seg på et høyt nivå på godt over 20 kroner.

Les også Jon Jacobsen: Bompengesjokk – likevel kjører vi mer

Etter at Hormuzstredet i praksis ble stengt etter USAs bombing av Iran, har oljeprisene gått til himmels og drivstoffprisene har fulgt etter.

De høye energiprisene er god butikk for den norske statskassen, men svært dårlig butikk for bilistene.

Svenskene kutter – norske bilister blør penger

Ingen skylder på verken Støre eller Stoltenberg for økte oljepriser.

Men uviljen til å ta grep for å lette på situasjonen for bilistene kan tyde på at det er for lenge siden de selv har stått ved pumpa og se pengene rase ut i rekordfart.

Mens svenskene kutter ytterligere på allerede langt lavere drivstoffavgifter, sitter den regjeringen i Norge igjen stille i båten – akkurat som i 2022. I mellomtiden blør norske bilister penger ved pumpa.

Diesel som forskjellsmaskin

I skrivende stund er gjennomsnittsprisen på diesel 27,16 kroner per liter ifølge Drivstoffappen. Dette er 10,88 kroner mer enn gjennomsnittsprisen i oktober 2021, når Støre-regjeringen satte seg ved Kongens bord. Dette betyr at det koster 435 kroner mer å fylle en 40-liters tank i dag. Har du 60-literstank må du ut med 652 ekstra.

Situasjonen er alvorlig og rammer de som har minst fra før. En undersøkelse KNA gjorde i oktober viste store forskjeller mellom inntektsgrupper i valg av drivlinjer.

Blant de som tjener 600.000 eller mindre kjører 3 av 4 på forbrenningsmotor. Blant de som tjener over 900.000 eller mer kjører 6 av 10 elbil.

Forskjellene på by og land er enda større. I Oslo er elbilandelen rundt 50 prosent – i Gamvik er den på under fem prosent.

Her beklager NRK Mette-Marit-blemme

Forsmak på det som kommer

Prisene vi ser nå er trolig bare en forsmak på det som vil komme i årene fremover. De neste 9 årene skal CO₂-avgiften økes voldsomt i Norge for å nå klimamålene. Ifølge finansdepartementet vil skjerpingen av CO₂-avgiften utgjøre 5 kroner per liter på bensinprisene og 6 kroner per liter på diesel i 2035 sammenlignet med 2025-nivå.

KNA mener også at klimamålene er viktige samfunnsmål for Norge og verden. Samtidig har vi også andre samfunnsmål som er viktig for at politikken som til enhver tid føres skal opprettholde nødvendig legitimitet. Ett av adelsmerkene for det norske sosialdemokratiet har vært små forskjeller mellom folk og forholdsvis lik tilgang på ressurser – herunder transport.

Les også: Støre og Stoltenberg tvinger fram franske tilstander

Disse norske kjerneverdiene settes under press av regjeringens manglende vilje til å ta grep. Regjeringen har tvert imot forsøkt å øke drivstoffavgiftene ytterligere. I sitt forslag til statsbudsjett for 2026 foreslo regjeringen en skjerpelse av avgiftene med henholdsvis 80 og 117 øre per liter fra nyttår, før dette ble stoppet av SP i forhandlingene.

Bilistene må bli sett og hørt

Torsdag kl. 19 arrangerer KNA demonstrasjon foran Stortinget mot regjeringens unnfallenhet overfor norske bilister. Dersom Arbeiderparti-regjeringen skal ha troverdighet som en regjering for vanlige folk må drivstoffkostnadene ned. For det mest vanlige blant norske bilister er fremdeles bensin og dieselbiler.


© Nettavisen