Tom Solstad, siviløkonom og forfatter, Oslo

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Mer enn 1000 dager etter invasjonen, er det åpenbart at Putins plan ikke har gått som planlagt. Ukraina har gjenerobret omtrent halvparten av det territoriet Russland opprinnelig okkuperte. Fortsatt kontrollerer Russland fortsatt rundt 18 prosent av ukrainsk territorium.

I tillegg møter Russland betydelige utfordringer på en rekke andre områder.

Økonomien presses nå til det ytterste av sanksjoner, arbeidskraftmangel og avhengighet av Kina. Inflasjonen løper løpsk, og investeringer flyttes fra det som skaper vekst til fremtiden, til en krigsøkonomi.

De menneskelige tapene er enorme. Ved utgangen av 2024 har over 465.000 soldater blitt drept eller såret i konflikten, ifølge estimater fra det britiske forsvarsdepartementet. Samtidig skjer det en hjerneflukt (brain drain) uten sidestykke. Bare i 2022 forlot 900.000 stort sett unge russere med utdanning landet.

Russlands fremtidige evne til å innovere og opprettholde konkurransekraft i en global økonomi er svekket for alltid.

Som om ikke dette var nok, har Russland også blitt stadig mer avhengig av Kina, en utvikling som setter landet i en asymmetrisk maktbalanse. I stedet for å stå som en sterk global aktør, fremstår Russland nå som en juniorpartner i sitt forhold til Beijing.

Selv om de økonomiske og militære utfordringene er alvorlige, er en ofte oversett dimensjon av Russlands tilbakegang landets........

© Nettavisen