Per Engebretsen, pensjonist, Åsbygda

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Ringerikes Blad) Som pensjonist gleder jeg meg til våren. Jeg har endelig fått tid til å kunne sitte i ro på trappa en vakker vårmorgen med kaffe og nyte sola og høre fuglene kvitre, stelle hagen ordentlig, reparere takrenner, bytte noen takstein eller male huset en siste gang før tida er ute.

Jeg skal rusle i tøflene rundt i hagen med pus rundt føttene og planlegge blomster- og grønnsakbed, hvilke trær som skal beskjæres, kanskje anlegge en ny gangsti? Men hvor lenge var Adam i paradis?

Budsjettet viser meg at det kommer til å holde hardt å kunne håndtere avgiftsøkningene i en framtid hvor alt stiger i pris, men ikke pensjonen.

Les også Anne Hafstad: Ingen grunn til panikk – de færreste er døden nær

Jeg er ikke alene om sånne bekymringer. Et eksempel er Ringerikes Blads intervju med Ivar Kristiansen 22. oktober i fjor, som fortviler over de foreslåtte økningene av slamavgiftene for oss som har lukket tank.

Han viser oss at med økningene vil gebyrene bli rundt 13.000 kroner for ham. Transport kommer i tillegg og han må kanskje fordoble dette tallet. Han fortviler – kan han beholde gården?

Min avgift øker fra 4.500 i fjor til 6.500 kroner i år for en liten tank på seks kubikk. Jeg tømmer én gang i året, men andre som barnefamilier og flere i huset som må på do, vil sannsynligvis komme til å betale mye mer for å gå på do i de neste årene.

Les også: Dette bør du vite før du kritiserer foreldre

Når kommunen informerer om bakgrunnen for sine vedtak er det uklart og vanskelig å forstå, og derfor vanskelig å klage. Tidligere........

© Nettavisen