Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Haugesunds Avis): For to år siden la regjeringen fram en ny eldrereform og sa blant annet: «Regjeringen vil bidra til at hjemmetjenesten i større grad jobber helsefremmende og forebyggende. Det er også viktig med mer kontinuitet og forutsigbarhet for den enkelte bruker og for fagfolkene. Det innebærer blant annet at eldre skal forholde seg til færre ansatte».

I Karmøy har en valgt å gjøre det motsatte av dette, nemlig å samle mindre grupper av ansatte i større og større grupper og hvor hovedmålsettingen sånn jeg opplever det er å rotere flest mulig ansatte rundt på flest mulig mennesker med hjelpebehov. Dette er kanskje det som kalles å ta grep eller effektivisere, hva vet vel jeg.

Når det som oftest er det eneste som er sikkert er, at den som kom i går ikke kommer i dag og den som kommer i dag ikke kommer i morgen. Hvordan kan da en slik organisering skape forutsigbarhet og trygghet hos de som trenger hjelp?

Hvordan har det skjedd at det nå virker mer og mer som om avstanden mellom høye målsettinger og hverdagens realiteter bare øker og øker?

Jeg har hjelp fra hjemmetjenesten en gang om morgenen og to ganger om kvelden – det har jeg hatt i noen år. I september hadde jeg for eksempel hjelp av 23 forskjellige ansatte. Med en viss resignasjon har jeg innsett at 20 pluss nå er blitt en slags gjennomsnitts måned i antall ansatte jeg må forholde meg til. I juni derimot skrev jeg ned 31........

© Nettavisen