Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Romerikes Blad): I år bestemte vi oss for å droppe pakkekalenderen – ikke fordi vi ikke synes tradisjonen er hyggelig, men fordi kjøpepresset og det materialistiske fokuset har tatt helt overhånd.

Det samme skjer hvert år: Butikker er fylt opp til randen av julekalendere, små ting til pakkekalendere, og folk som strømmer til kjøpesentrene, svett i panna med slitne og skrikende barn på slep.

Det som skulle være små gleder, ofte klementiner, små sjokolader eller en hyggelig lapp, har blitt et kjøpemaraton.

Når venninner spør om de bør gi pakkekalender til ettåringen sin, kjenner jeg at det stopper litt opp for meg. Er det virkelig jeg som er urimelig når jeg tenker at det er totalt unødvendig – og ikke minst altfor tidlig?

Sosiale medier fylles opp av foreldre som stolt viser fram at de har klart det i år........

© Nettavisen