Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Vi liker å tenke på oss selv som en energisupermakt. Men vi kan knapt bruke vår egen olje. Vi har begrenset egen oljeraffinering og er avhengige av å importere drivstoff.

Hvis importen stopper opp, har vi bare 20 dager på oss før samfunnet stenger ned.

Norge er verdens tredje største gasseksportør og blant de ti største oljeprodusentene.

Les også: Støre: Kan bli aktuelt med drivstoffsparing

Norge: Som en korneksportør som må importere brød

Vi er som en korneksportør som må importere brød.

Hvis drivstoffimporten til Norge plutselig stopper opp, har vi bare 20 dagers forbruk på lager. I praksis kanskje mindre.

Og derfor trengs det tiltak allerede nå for å hindre at samfunnet plutselig må stenge ned.

Sverige har fire ganger større lagre enn oss, og vurderer likevel drivstoffrasjonering.

Hjemmekontor og sparedugnad.

Les også: Listhaug slakter Støres drivstoff-grep: – Absurd

Et bevisst drivstoffvalg – for en annen tid

Det lave norske beredskapsnivået er ikke en glipp. Det var i sin tid et bevisst valg brolagt med gode intensjoner.

Da ordningen ble reformert i 2005, var formålet å flytte ansvaret fra staten til markedet.

Juridisk sett faller Norge utenfor internasjonale regelverk. EUs oljelagringsdirektiv er ikke en del av EØS-avtalen. Det internasjonale energibyrået (IEA) krever 90 dagers drivstofflager kun for land som er nettoimportører av olje.

Men Norge er nettoeksportør, og dermed ikke forpliktet.

Vi er som en korneksportør som må importere brød Jonas Kristiansen Nøland

Vi er som en korneksportør som må importere brød

Problemet er at denne strategien ble til i en verden med stabile forsyningskjeder, åpne sjøruter og et Europa i fred.

Den verden finnes ikke lenger.

Les også: Shell-sjefen spår drivstoffmangel i april

Ett raffineri – Én sjøvei – Null beredskap

Da Esso la ned raffineriet på Slagentangen i 2021 – med unntak av noe lagerkapasitet – sto Norge igjen med bare ett raffineri på Mongstad.

Og her kommer det........

© Nettavisen