Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Vi liker å tenke på oss selv som en energisupermakt. Men vi kan knapt bruke vår egen olje. Vi har begrenset egen oljeraffinering og er avhengige av å importere drivstoff.

Hvis importen stopper opp, har vi bare 20 dager på oss før samfunnet stenger ned.

Norge er verdens tredje største gasseksportør og blant de ti største oljeprodusentene.

Les også: Støre: Kan bli aktuelt med drivstoffsparing

Norge: Som en korneksportør som må importere brød

Vi er som en korneksportør som må importere brød.

Hvis drivstoffimporten til Norge plutselig stopper opp, har vi bare 20 dagers forbruk på lager. I praksis kanskje mindre.

Og derfor trengs det tiltak allerede nå for å hindre at samfunnet plutselig må stenge ned.

Sverige har fire ganger større lagre enn oss, og vurderer likevel drivstoffrasjonering.

Hjemmekontor og sparedugnad.

Les også: Listhaug slakter Støres drivstoff-grep: – Absurd

Et bevisst drivstoffvalg – for en annen tid

Det lave norske beredskapsnivået er ikke en glipp. Det var i sin tid et bevisst valg brolagt med gode intensjoner.

Da ordningen ble reformert i 2005, var formålet å flytte ansvaret fra staten til markedet.

Juridisk sett faller Norge utenfor internasjonale regelverk. EUs oljelagringsdirektiv er ikke en del av EØS-avtalen. Det internasjonale energibyrået (IEA) krever 90 dagers drivstofflager kun for land som er nettoimportører av olje.

Men Norge er nettoeksportør, og dermed ikke forpliktet.

Vi er som en korneksportør som må importere brød Jonas Kristiansen Nøland

Vi er som en korneksportør som må importere brød

Problemet er at denne strategien ble til i en verden med stabile forsyningskjeder, åpne sjøruter og et Europa i fred.

Den verden finnes ikke lenger.

Les også: Shell-sjefen spår drivstoffmangel i april

Ett raffineri – Én sjøvei – Null beredskap

Da Esso la ned raffineriet på Slagentangen i 2021 – med unntak av noe lagerkapasitet – sto Norge igjen med bare ett raffineri på Mongstad.

Og her kommer det virkelige paradokset:

Rundt 80 prosent av Mongstads produksjon eksporteres.

Norge produserer altså drivstoff, men sender det meste ut av landet. Samtidig må vi importere over halvparten av vårt forbruk av diesel og nesten alt flydrivstoff.

Vi visste at risikoen fantes, men vi valgte å leve med den fordi alternativet kostet penger Jonas Kristiansen Nøland

Vi visste at risikoen fantes, men vi valgte å leve med den fordi alternativet kostet penger

Som respons på Iran-krigen, iverksatte IEA i år den største koordinerte frigivelsen av oljelagre i sin historie på hele 400 millioner fat. De er tydelige på at det er spesielt diesel- og flydrivstoffmarkedene som er sårbare.

Og her sitter Norge mer utsatt til enn de fleste.

Kleint møte går viralt: Hva skjer her?

Norge henger etter på beredskap

Finland har et eget beredskapsfond og fem måneders lager. Danmark har en sentral lagerenhet. Sverige følger EUs krav på 90 dager.

Alle tre har vist at beredskapen fungerer – ikke bare på papiret, men i praksis.

Norge har hatt en slankere modell. Den var mer markedstilpasset, kun tenkt for korte forstyrrelser.

Norsk beredskapspolitikk lider av den samme selvtilfredsheten som preget mange andre sikkerhetsområder før Russlands invasjon av Ukraina.

Vi visste at risikoen fantes, men vi valgte å leve med den fordi alternativet kostet penger.

Les også: Senterpartiet vil øke kriselagrene for drivstoff

Samfunnet stenger ned

Når dieselen tar slutt, stopper ikke plattformene først. Det er lastebilene, fiskebåtene og ambulansene som stanser.

Store deler av samfunnet stenger ned.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) advarer om at en kombinasjon av produksjonsfall på Mongstad, forstyrrelser i europeiske markeder og økt militært forbruk relativt raskt kan gi tilbudssvikt på diesel, flydrivstoff og marin gassolje.

Norge er Nato-land. I en krise skal vi ikke bare forsyne oss selv, men også støtte allierte styrker på norsk jord.

Forskriften om drivstoffberedskap fra 2018 sier det uttrykkelig:

Ordningen skal sikre tilgang til drivstoff for befolkningen, det militære forsvaret, allierte styrker i Norge og internasjonale forpliktelser.

Med 20 dagers buffer og ett raffineri er det vanskelig å se hvordan det regnestykket går opp.

Kleint møte går viralt: Hva skjer her?

Billigere enn vi tror

Det vanligste motargumentet mot beredskap er kostnad. Men det er langt rimeligere enn de fleste antar.

Å gå fra 20 til 90 dagers beredskap for de mest kritiske drivstofftypene vil koste anslagsvis 0,6 til 1,0 milliarder kroner i årlige merkostnader, dersom IEAs beregningsmetode legges til grunn.

Førstefylling av lagrene vil anslagsvis koste ti ganger så mye, men dette er en engangskostnad. Eventuelle investeringer i ny tankkapasitet kommer i tillegg.

Når dieselen tar slutt, stopper ikke plattformene først. Det er lastebilene, fiskebåtene og ambulansene som stanser Jonas Kristiansen Nøland

Når dieselen tar slutt, stopper ikke plattformene først. Det er lastebilene, fiskebåtene og ambulansene som stanser

De påfølgende årlige kostnadene er likevel lavere enn prisen på én ny fregatt, og en brøkdel av hva en reell drivstoffkrise ville koste i tapt verdiskaping og samfunnsstans.

Drivstofflagring: Varslede endringer

Regjeringen har varslet at den vil øke kravet til drivstofflagring og sende forslag på høring i løpet av året.

Det er bra. Men faren er at det ender som et politisk kompromiss.

Vi setter et høyere tall på papiret uten at logistikken gjør det til reell beredskap når den trengs.

Norge valgte 20 dager fordi vi kunne. Jussen tillot det, markedet var stabilt, og risikoen virket fjern. Ingen av de forutsetningene holder lenger.

Å ruste opp koster penger. Å la være kan koste langt mer.

Innholdskarusell med 20 artikler.

0:40 Videoklipp-serie: Kleint møte går viralt: Hva skjer her?

Videoklipp-serie: Kleint møte går viralt: Hva skjer her?

0:49 Videoklipp-serie: Sjelden innrømmelse: – Harry og pinlig

Videoklipp-serie: Sjelden innrømmelse: – Harry og pinlig

1:18 Videoklipp-serie: Bedre sex: Se de første bildene

Videoklipp-serie: Bedre sex: Se de første bildene

0:28 Videoklipp-serie: Raser mot Trump-video: – Motbydelig

Videoklipp-serie: Raser mot Trump-video: – Motbydelig

0:25 Videoklipp-serie: Trodde ikke sine egne øyne

Videoklipp-serie: Trodde ikke sine egne øyne

1:07 Videoklipp-serie: Sjokkerer statlig TV: – Skal legge dere ned umiddelbart

Videoklipp-serie: Sjokkerer statlig TV: – Skal legge dere ned umiddelbart

0:33 Videoklipp-serie: Iran deler ellevill Trump-video

Videoklipp-serie: Iran deler ellevill Trump-video

1:53 Videoklipp-serie: Ukrainas nye våpen: Kalte inn Putin

Videoklipp-serie: Ukrainas nye våpen: Kalte inn Putin

0:37 Videoklipp-serie: Ny tordentale: – Jeg er veldig skuffet

Videoklipp-serie: Ny tordentale: – Jeg er veldig skuffet

0:54 Videoklipp-serie: Krever at Trump fjernes: – Mentalt ustabil

Videoklipp-serie: Krever at Trump fjernes: – Mentalt ustabil

0:55 Videoklipp-serie: Aldri skjedd før: Slår ut Putins bro

Videoklipp-serie: Aldri skjedd før: Slår ut Putins bro

0:53 Videoklipp-serie: Ut mot Zelenskyj: – Skandaløst

Videoklipp-serie: Ut mot Zelenskyj: – Skandaløst

1:21 Videoklipp-serie: Full Trump-krangel: – Den nye Hitler

Videoklipp-serie: Full Trump-krangel: – Den nye Hitler

2:00 Videoklipp-serie: Pinlig øyeblikk for Vance

Videoklipp-serie: Pinlig øyeblikk for Vance

0:33 Videoklipp-serie: Går viralt: Sier dette foran barna

Videoklipp-serie: Går viralt: Sier dette foran barna

1:16 Videoklipp-serie: Pinlig Trump-seanse i rommet

Videoklipp-serie: Pinlig Trump-seanse i rommet

1:18 Videoklipp-serie: Radbrekker Trump: – Hvem tror du at du er?

Videoklipp-serie: Radbrekker Trump: – Hvem tror du at du er?

0:27 Videoklipp-serie: Pågrepet etter dette: – Fy faen!

Videoklipp-serie: Pågrepet etter dette: – Fy faen!

0:58 Videoklipp-serie: Nådeløs: – Råttent og ondskapsfullt

Videoklipp-serie: Nådeløs: – Råttent og ondskapsfullt

1:17 Videoklipp-serie: Sammenligner Trump med Jesus: – Vanvittig!

Videoklipp-serie: Sammenligner Trump med Jesus: – Vanvittig!

© Nettavisen