Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg gikk på universitetet i Oregon tidlig på 2000-tallet. Det var Bush-årene, og campus kokte av protester. Mens nyhetsankere bar flagg på jakkeslaget, brant medstudenter flagg på universitetsplassen.

En venninne vakte oppsikt da hun skrev en kommentar i avisen der hun «kom ut av skapet» – ikke som lesbisk, men som republikaner. Den gangen hadde venstresiden den kulturelle kanten, i alle fall på campus.

Jeg har tenkt på dette mens jeg har sett gamle klipp av Charlie Kirk, den høyreorienterte politiske influenseren som ble drept i Utah forrige uke. Da Kirk først satte opp bordet sitt på campus med skiltet «bevis at jeg tar feil», må det ha virket som et trist stunt – som enda en av de eksentriske predikantene som kom for å rope om helvete.

Men Kirk var annerledes, og han forsto noe viktig ved skiftet i amerikansk politisk kultur: gårsdagens campusradikalere var blitt dagens establishment, og deres 20 år gamle etterfølgere var dårlig forberedt på å debattere en konservativ som hadde gjort hjemmeleksen sin.

Kirk bygget merkevaren sin – og den enorme følgerskaren – på å avsløre denne manglende........

© Nettavisen