Jørn Sund-Henriksen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I dag er det 85 år siden en av de viktigste dagene i Norsk historie. En katastrofe som førte til ubeskrivelige lidelser. Kostnaden av fem år med nazistisk okkupasjon av Norge lar seg vanskelig kvantifisere.

Vi feirer grunnlovsdagen 17. mai, frigjøringsdagen 8. mai og uavhengighetsdagen 7. juni. Men dagen vi burde lære av, er 9. april 1940. Forsvarets slagord er «For alt vi har, og alt vi er». Det oppsummerer det godt.

Hvis vi mister vår frihet og blir okkupert, så mister vi «alt». Også oljefondet.

Det vi bør lære av er først og fremst hvor overrasket vi ble. De norske F-16-instruktørene, som har lært opp ukrainske F-16-piloter, fortalte til Ukrainapodden at en av de tingene de prøvde å lære bort var en kultur for å dele og gå gjennom alle feil som ble gjort. For det er det som skaper læring.

Den samme kulturen bør vi legge til grunn når vi skal lære av 9. april. «Aldri mer 9. april» har vært et slagord siden krigen. Men forståelsen av det har falmet med at de som har krigen som levd erfaring har gått ut av tiden.

Likevel har erfaringen fra overfallet i 1940 aldri vært mer relevant enn akkurat nå. Den som sover i et demokrati, våkner i et diktatur.

Jørn Sund-Henriksen var valgobservatør i Kyiv under Orangerevolusjonen i 2004 og har tjenestegjort i Kystjegerkommandoen. Han har drevet med frikildeetterettning (OSINT) i over 10 år i flere konflikter og er leder i Norsk-ukrainsk venneforening. Bidragene hans er basert på frikildeetterettning, og er dermed en akkumulering og analyse av nåværende tilgjengelig informasjon, med de farene for feilkilder det innebærer.

Norge doblet forsvarsbudsjettet mellom 1935 og 1940. Men oppbyggingen gikk for sakte og investeringer i nytt utstyr og nye kapasiteter rakk akkurat ikke å bli operativt før angrepet kom.

Regjeringen og........

© Nettavisen