Geir Hasnes, universitetslektor II, Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Nettavisen bringer 5. juni både en ytring av redaktør Stavrum: Klima er valgkampens glemte krise: Ikke se opp!, og en artikkel om NRKs valgomater: Kritisk til NRKs valgomat: – Kunne like gjerne spurt om jorda er flat.

Samtidig viser avstemningen i Stavrums kommentar (så langt) at halvparten av leserne overhodet ikke er bekymret over klimaendringer:

Dette er ikke et svar til dem som ikke er bekymret over klimaendringer, men til dem som faktisk er bekymret.

Som utdannet innen kybernetikk og som tilknyttet universitetsmiljøet i Trondheim i snart femti år, er jeg vel vant både med kybernetiske systemer og med vitenskapelige publikasjoner i sin alminnelighet.

1) Jordens klima er et kybernetisk system, faktisk det største vi kjenner til. Det er et multivariabelt system, og kjennetegnes ved at det er selvregulerende. Dette betyr at det opererer innenfor grenser som er gitt av energiinnholdet i atmosfæren og i jorden. Da det er et tilbakekoblet system, betyr dette at enhver påvirkning vil føre til en motreaksjon.

2) Den enkleste løsningen for Stavrum og artikkelforfatterne Nymoen og Ertesvåg når det gjelder å stoppe klimaendringene er så enkel at de muligens ikke vil tro den. Men den ligger rett foran dem: Hugg ned skogen på jorden, og den globale temperaturen vil gå ned.

Hva som er bedre for dem, er simpelthen at siden temperaturøkningen er større på land enn over hav, og større der det er kaldere enn der det er varmere, vil effekten være størst ved å hugge ned skogen i Norge, Sverige, Finland, Canada og Russland.

3) Vi har, globalt sett, kun én dokumentert vitenskapelig observasjon når det gjelder økt CO2-nivå på jorden. Alt annet er modellert. Den dokumenterte observasjonen er at jorden har blitt grønnere de siste noen og førti år, hvilket er observert av satelittmålenger siden 1979.

Det er et vitenskapelig faktum, som ingen vitenskapspersoner er i tvil om, at jordens grønne dekke i dag er omkring 20 prosent større enn hva det var i 1979.

Dette skyldes, ifølge vitenskapelige publikasjoner på området, to hovedårsaker: Den viktigste er det økte innhold av CO2 i atmosfæren, som tilskrives omkring 2/3 av økningen av det grønne dekket, og en enorm innsats i skogplanting i India og Kina, som tilskrives omkring 1/3 av økningen.

4) Det økte grønne dekket innebærer altså økt utbredelse av skogen. Trær produserer fuktighet. Fuktigheten går opp i luften, og luften holder bedre på varmen.

Økt global temperatur skyldes at med mer fuktighet i atmosfæren vil det være vanskeligere for atmosfæren å kjøles ned, altså å miste energi. Dette fenomenet kjenner vi i Norge bedre til enn befolkningen i sydligere strøk, fordi temperaturene i Norge er lavere enn i størsteparten av verden, og fordi kald luft har lavere relativ fuktighet enn varm luft.

Derfor er temperaturendringene nordpå større enn sørpå, og større om vinteren enn om sommeren.

5) Dette at det er mer CO2 i atmosfæren i Norge........

© Nettavisen