menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Et mørkt scenario for Ukraina og Europa

9 0
yesterday

Erlend Drotninghaug, analytiker i åpen kilde-etterretningsgruppen Tochnyi

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Den siste tidens politiske kursendringer i USA tyder på at støtten til Ukraina kan bli kraftig redusert.

I tillegg har en rask endring i diplomatisk retning for å få en slutt på Russlands krig i Ukraina, ved å undergrave Ukraina og europeiske allierte, rystet det europeiske kontinentet den siste uken.

Ettersom USA nå forhandler direkte med Russland uten europeisk involvering, er faren for et utfall hvor Ukraina blir betydelig svekket, samtidig som sikkerhetstruslene mot Europa øker drastisk.

Les også Jørn Sund-Henriksen: Selvsagt kan Europa erstatte USAs støtte

En våpenhvile på dette stadiet vil sannsynligvis resultere i en fastlåst konflikt, snarere enn en reell løsning. Analytikere advarer:

Historien har vist at Russland bruker våpenhviler til å styrke sin posisjon før de innleder nye offensiver.

En pause i fiendtlighetene vil gi Moskva anledning til å gjenoppbygge militæret, fylle opp lagre og finpusse strategier for fremtidig aggresjon på det europeiske kontinentet.

I tilfelle en fremtvunget fredsavtale som innrømmer Ukrainas tap av territorium til Russland, vil dette legitimere Russlands fortsatte aggresjon og sette en farlig presedens for fremtidige konflikter.

Dersom Ukraina blir forlatt av en «koalisjon av villige» i sitt legitime forsvar mot russiske angrep, kan østeuropeiske land – særlig Baltikum og Polen – begynne å tvile på Natos pålitelighet, noe som potensielt kan føre til endringer i deres forsvarspolitikk.

Hvis Russland oppfatter Vestens standhaftighet som svak, kan det bli oppmuntret til å eskalere militære handlinger mot ytterligere naboland, særlig i Øst-Europa.

Det finnes historiske forløpere til dette mønsteret etter Sovjetunionens oppløsning; Tsjetsjenia, Georgia, Ukraina 2014 og 2022.

Slik situasjonen er nå, planlegger den russiske hæren å øke fra 900.000 soldater før krigen til 1,5 millioner innen 2026, med flere nye formasjoner og enheter, særlig en ny gren viet til UAV (droner).

Russlands forpliktelse til krigen i Ukraina er den eneste faktoren som hindrer en

© Nettavisen