Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Eurovision Song Contest 2025 har havnet midt i en politisk storm. Komikere og kjente kulturpersoner oppfordrer NRK til å boikotte konkurransen dersom Israel får delta. I flere medier denne uken har profilerte stemmer tatt til orde for å kansellere Israel deltakelse og hele Eurovision.

De spør retorisk: «Hvor mye ødeleggelser og slakt av uskyldige mennesker må til før en musikkonkurranse tør å ta et så riktig og viktig valg?» Med andre ord: Hvordan kan vi slippe Israel til på Eurovision-scenen mens krigen raser i Gaza?

Les også: Det er nok nå NRK

Disse er langt fra alene. Tidligere NRK-ansatte oppfordret til Eurovision-boikott i en kronikk i Aftenposten. Siden har en rekke kulturprofiler fra ulike felt sluttet seg til kravet om å trekke Norge fra konkurransen. Blant dem er artist og låtskriver Charlotte Qvale, som står bak et opprop signert av 18 norske artister, og visesanger Marthe Valle, som har tatt initiativ til et nytt opprop der norske artister og låtskrivere oppfordres til å boikotte Eurovision 2026 dersom ikke Israel utestenges.

Misnøyen bunner ut i Israels militæroffensiv mot Gaza etter Hamas brutale terrorangrep i oktober 2023. Bilder og videoer av døde palestinske barn sirkulerer i sosiale medier og skaper harme og fortvilelse. Krigen har ingen vinnere, og mange føler et moralsk ansvar for å ta avstand fra blodbadet. I Nederland, Spania, Slovenia og Irland har allmennkringkasterne allerede besluttet boikott av Eurovision 2026 som protest mot Israels deltakelse. Spørsmålet splitter Europa: Er det riktig å la Israel delta som om ingenting har skjedd?

Eller vil en boikott bare gjøre vondt verre?

Jeg har fulgt Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest tett i en årrekke – ikke bare som fan, men også fra innsiden. Jeg har jobbet med flere av våre norske artister og låtskrivere som har deltatt i Eurovision. Som medlem av Norges internasjonale jury har jeg selv vært med på å stemme fram bidrag fra andre land.

Eurovision er for meg langt mer enn glitter og underholdning.

Det er en arena der kulturuttrykk møtes på tvers av landegrenser.

Parallelt har jeg gjennom jobb fått innblikk i et helt annet landskap: Internasjonalt diplomati. Jeg har hatt privilegiet å samarbeide med tidligere topp-politikere som i mange år har arbeidet for fredsforhandlinger mellom israelere og palestinere. Gjennom disse diplomatene har jeg lyttet til begge sider av konflikten.

Jeg har hørt israelere beskrive frykten for terror, og palestinere fortelle om livet under okkupasjon og blokade. Denne dype kontekstkunnskapen har lært meg at ingenting med Israel–Palestina-konflikten er svart-hvitt. Begge parter bærer på traumer og narrativer som må forstås for å kunne bygge fred.

Med denne bakgrunnen – både fra musikkonkurransen som feirer internasjonalt samhold, og fra kulissene av en av verdens mest fastlåste konflikter – er det smertefullt å se hvor polarisert debatten er blitt.

Når komikere og kjendiser uten inngående kjennskap til verken Eurovision eller Midtøsten-konfliktens komplekse detaljer kaster seg på en kanselleringsbølge, fremstår det naivt og hodeløst. Intensjonene er sikkert gode: De vil markere avsky mot at sivile drepes i Gaza. Men ved å gå løs på Eurovision og artister, risikerer de å ramme feil mål.

Les også: Sterke reaksjoner: – Går ned i historien som noe veldig stygt

La oss slå fast det grunnleggende: En boikott av Israel i Eurovision vil ikke redde et eneste liv i Gaza eller Israel. Den vil ikke stanse Israels militæroffensiv, like lite som den kan reversere Hamas terroraksjon 7. oktober 2023 der over 1200 uskyldige israelske sivile – barn, kvinner og menn – ble massakrert. Krigen som pågår startet med et avskyelig angrep på israelsk side, og Israels svar har utløst en humanitær katastrofe i Gaza. Dette er realiteter vi alle forholder oss til med sorg og vantro.

Men hva oppnår man ved å straffe israelske sangere og låtskrivere for dette? Eurovision-deltakerne er ikke generaler, ikke politikere, ikke beslutningstakere i krigen. De er unge talenter – ofte budbringere av håp, fred og samhold. Deres unike kunstneriske stemmer er formet av personlige erfaringer og drømmer, ikke av regjeringens politikk. Å boikotte dem på bakgrunn av nasjonalitet er å ramme enkeltmennesker for kollektive synder de ikke har begått.

La meg trekke en parallell: For noen år tilbake ble Norge møtt med internasjonal fordømmelse på grunn av selfangst og hvalfangst. Grusomme videoer av sel som ble klubbet i hjel gikk viralt, og en rekke utenlandske kjendiser raste mot Norge. Tenk om reaksjonen den gang hadde vært å utestenge norske artister fra en internasjonal sangkonkurranse? Skulle våre musikere og låtskrivere bli kollektivt straffet fordi verden – ofte basert på mangelfull kunnskap om norske fangsttradisjoner – mente Norge gjorde noe forkastelig? Det ville fremstå helt urimelig.

Slik er det også nå: Mange som roper på boikott av Israel, sitter med et forenklet bilde av konflikten. Man ser grufulle klipp fra Gaza og vil «gjøre noe» – en forståelig impuls. Men å la frustrasjonen gå ut over israelske kulturutøvere er banalt og lite klokt.

Tvert imot kan boikotten ramme nettopp de stemmene vi burde lytte til.

Israels artist i Eurovision 2025, Yuval Raphael, er faktisk selv et terroroffer – hun overlevde det brutale angrepet mot musikkfestivalen Nova 7. oktober 2023, der så mange unge liv gikk tapt. Yuval bar med seg denne traumatiske historien og et budskap om håp da........

© Nettavisen