Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

I flere tiår har jeg snakket med coacher og terapeuter, uten særlig effekt. De har gitt meg falske håp og bare fortsatt med argumentet om at ting tar tid.

Jeg lever ikke lenger i den naive tro på at vi har et godt velferdssystem som tar vare på oss når vi måtte trenge det.

Det offentlig psykiske helsevesen er preget av eviglange køer, raske avslag og fysisk behandling av mental helse.

Og verre skal det bli når det kuttes 100 millioner i 2026.

Det er inn med skjemaer og ut med medisiner. Ingen er opptatt av helhetlig helse, eller å finne rot-årsaker.

Symptomlindring er tingen. Du blir lagt på et samlebånd og forsøkt shippa ut, så raskt du er ute av livsfare. Effektivt vettu!

Til et uverdig liv.

Det får meg til å undre over hva som hindrer alle de smarte folka med varme hjerter i å tenke selv. De kveles av byråkratiet, av dårlig ledelse og en kultur basert på frykt for å gjøre feil og å unngå risiko, fremfor å hjelpe folk til verdige liv.

For meg er det veldig ødeleggende med et uendelig antall........

© Nettavisen