Astri Aas-Hansen, justis- og beredskapsminister

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Folk i Norge skal være trygge. Da må vi også forberede oss på situasjoner vi håper vi ikke kommer i. Vi må være forberedt på de verst tenkelige situasjoner der friheten vår er truet. I slike situasjoner vil forsvar av landet være vårt viktigste mål, og alle tilgjengelige ressurser i samfunnet må mobiliseres. Det er i fredstid vi kan planlegge for det som kan komme i en sikkerhetspolitisk krise eller krig

Justis- og beredskapsministerens innlegg er et svar til Nettavisens politiske redaktør Erik Stephansen.

Les Stephansens innlegg her: Alarm fra toppjurister: Fem spørsmål til justisministeren

Det har blitt stilt en rekke spørsmål om regjeringens lovforslag om sivil arbeidskraftberedskap. Jeg vil oppklare noen misforståelser som har spredt seg om hva lovforslagene egentlig handler om. Første spørsmål fra Stephansen og Nettavisen er:

1: Stemmer det, som Høgberg skriver, at det er regjeringen selv – ikke Stortinget – som skal kunne bestemme når landets sikkerhet er truet? Selv om Stortinget er samlet, og kunne hatt mulighet til å overprøve regjeringen?

Nei. Situasjonskravet er et rettslig bestemt vilkår som må være oppfylt, på samme måte som etter beredskapsloven § 3 og andre beredskapshjemler med tilsvarende situasjonskrav. At Kongen i statsråd må beslutte at fullmaktene kommer til anvendelse er et tilleggsvilkår for iverksetting av sivil arbeidskraftberedskap. Dersom situasjonskravet ikke er oppfylt, vil eventuell bruk av fullmaktene være ulovlig.

2: Stemmer det, som Høgberg skriver, at den nedre terskelen for når «rikets sikkerhet er truet» er diffus, og dermed helt opp til regjeringens tolkning? At kanskje et kabelbrudd i Østersjøen vil være tilstrekkelig?

Les også: Eks-forsvarstopp advarer mot ny norsk lov: – Intet mindre enn farlig

Nei.........

© Nettavisen