Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Er det årlige ritualet virkelig verdt 23 barneøyne, fingre – enn si smadrede ansikter eller andre legemsdeler?

Er det noen rimelighet i at landets sykepleiere og leger skal være tvunget til å møte på jobb for å ta seg av konsekvensene av en uansvarlig og menneskeforaktende tradisjon?

Jobber mest med historiske feature-artikler, politiske kommentarer og er autorisert guide i Sachsenhausen. Har siden 1996 bodd permanent i Berlin der han har arbeidet for ulike skandinaviske medier.

Etter et par år her i Berlin, opplevde jeg en tysk kamerat som avtjente siviltjenesten på en institusjon for eldre med demens – altså senile mennesker. Han fortalte om hvordan beboerne gikk helt fra konseptene, når årets rakett-sesong startet. Særlig eldre kvinner, som i løpet av krigens siste dager ble utsatt for grove voldtekter av sovjetiske soldater, levde sine skrekkerindringer om igjen ved lydene som til forveksling lignet på dem fra bomber og granater.

«Det ble bare verre, hvis vi forsøkte å berolige og trøste pasientene våre. For i oss unge menn, så de eldre og livredde kvinnene en potensiell voldtektsforbryter.»

Men den gangen – for 30 år siden – så var det ikke engang noen som tenkte på å innføre noe forbud mot verken raketter eller bruk av sprengstoff på hele verdens store festdag.

Selv må jeg tenke på alle flyktninger fra Putins bomberegn over Ukraina, når debatten om rakettene nå dukker opp igjen – som her om dagen på

© Nettavisen