Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Haugesunds Avis): Enkelte sliter med høye forventninger. Valentine's Day går særlig ut over gutter og menn.

Feiringen av romantikken 14. februar kan oppleves utfordrende, og kommer i konflikt med kampen for kjønnsbalanse vi jobber for og trenger året rundt.

Flere menn enn kvinner opplever et mer eller mindre uttalt krav om å kjøpe blomster og besøke gullsmeden, og har hovedansvaret for en perfekt kjærlighetsdag.

Særlig når kvinner begynner å ligne presidenten i USA i begjær etter gaver.

De blir ikke tilfreds med hva som helst.

Ikke jumbojet fra Qatar og Nobels fredspris, det får være måte på. De forventer derimot blonder, gull og sølv, kostbare spa og hotellweekend der prisene har skutt i været før Valentines' Day.

Skal menn finne seg i forventningene?

Svaret er ja. Jeg skal få en fransk sjarmør til å forklare hvorfor.

Les også: Valentines kan bli ekstremt kleint

Gutter og menn kan samtidig ha baktanker om romantisk gevinst når de står der med sirlig innpakket undertøy eller gyllent metall.

Dette gjelder også menn som gir gaver til menn, og kvinner som skal styrke aksjene hos andre kvinner.

Her er det viktig å unngå feiltrinn.

Handler du for dyrt, kan det virke som du prøver å kjøpe deg fri fra problemer som har oppstått – eller noe som ikke tåler dagens lys.

Kjøper du ingenting, risikerer du den fryktede «Neida, det går helt fint».

Vi vet at dette betyr alt annet enn at «det går fint».

Men hvorfor trengs gull og silke? Er det ikke viktigere å le sammen enn å motta diamanter?

Vil du si at en helg på hotell overgår å ta en tørn i FAU eller lage middag til familien hver dag?

Et kjærlig «nå fortjener du å sove, jeg står opp og tar meg av ungene» kan ikke betales med penger. Barna våkner energiske 05.00 i helgene.

Mange fordeler sikkert daglige oppgaver jevnt. Jeg tviler ikke på at kvinner tar sin tørn, året rundt.

Det er her gavens funksjon slår neven i bordet og forklarer hvordan ting henger sammen.

Å kjøpe eller gi en gave har mer alvorlig virkning enn du tror.

Det finnes en franskmann som forteller deg mer enn Instagram.

Det mest interessante jeg husker fra mitt år med sosialantropologi på universitetet, er den franske sosiologen Marcel Mauss' innsikt i gaver.

Boken «Gaven» var pensum, der Mauss forklarer at gaver og allianser etablerer samliv og samfunn.

Dette gjelder også Valentines' Day og parforhold.

En usynlig, sosial kontrakt regulerer gaven. Å takke nei er det samme som å avvise et vennskap eller erklære fiendskap.

Mottakeren står i gjeld, inntil vedkommende gir tilbake tilsvarende eller noe av høyere verdi.

Gaven styrker alliansen. Verdien ligger i relasjonen, ikke gjenstanden, selv om gullringen eller undertøyet er aldri så dyrt.

Når vi gir gaver, skaper vi nettverk av gjensidig avhengighet.

Hvis jeg skylder deg noe, og du skylder meg noe, har vi en grunn til å opprettholde freden, kontakten og parforholdet.

Den franske sosiologen forklarer at selve ritualet rundt overleveringen er viktig.

Her viser Valentine's Day virkelig sin betydning.

Ritualet kan være drop in bryllup i Vår Frelsers, en middag på byen eller stearinlys hjemme.

Dessuten: Menn har særlig grunn til å vise oppmerksomhet.

Det er flere menn enn kvinner i verden, så ta vare på den du har.

Triste eksempler viser at menn kan være som gribber hvis de merker at noe vakler hos konkurrenter og de kan tilby en større og etterlengtet gavepakke.

Og så er det barnefødslene. Fedre slipper billig unna etter ganske liten innsats.

Ni måneders kvinnelig spesialarbeid overgår det meste. Hennes innsats kvalifiserer til takknemlighetsgjeld livet ut.

Legg til amming, våkenetter, manflu, grønt lys for fotballturer til England og en motorsykkel eller to.

Da blir ekstra oppmerksomhet på Valentine's Day det minste de fortjener.

Den som ikke gir, får til slutt ingenting.

© Nettavisen