menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Når sårbare barn står alene igjen i skolegården

8 23
09.09.2025

Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I politikernes festtaler er det mange lovnader om en bedre skole. Fremskrittspartiet lover en skole i verdenstoppen, der hver enkelt elev ivaretas. SV lover flere spesialpedagoger og at alle barn skal få den støtten de trenger. Høyre og Arbeiderpartiet vil prioritere elever som strever. Venstre vil skape en skole der alle lykkes.

På samme tid som partienes festtaler spres i alle kanaler, vedtar partiene et stort og inngripende kutt i Moss kommune. Bak flotte ord om likebehandling og effektivisering, gjemmer det seg en brutal realitet. Et kutt som går direkte utover de som strever mest i skolen. Kutt i midler, øremerket individuell tilrettelagt opplæring (ITO). Kuttet er så stort at det går direkte utover barnas lovfestede rettigheter. Det bryter med både opplæringsloven, grunnloven, barneloven og CRPD. Barn med diagnoser, sakkyndige utredninger fra PPT, får verken vedtak om personlig assistanseeller tilrettelagt opplæring som anbefalt av fagpersoner, fordi midlene Torderød skole mottar fra Moss kommune ikke dekker det reelle behovet.

Når likhet blir urettferdig

Når midler kuttes og alle behandles likt – uten hensyn til behov, blir resultatet urettferdig. Mens politikerne fremhever likebehandling, er det i realiteten kun en illusjon. Likebehandling handler ikke om å behandle alle likt, men om å gi alle lik mulighet til å lykkes. Allerede to uker etter skolestart renner det inn med mobbesaker, lærerne strekker ikke til, utfordringene er store, sykemeldinger er en realitet. Det er bare et tidsspørsmål om når ufrivillig skolefravær tar form. De mest sårbare barna står alene igjen i skolegården, de blir fratatt en stemme, de ikke rakk å få.

Når fellesskapet svikter

Verdigrunnlaget i et samfunn kan gjenspeiles i hvordan man behandler de svakeste. Når en kommune gjør økonomiske kutt på bekostning av barns rettigheter, er det ikke lenger bare en lokal budsjettsak, det er et nasjonalt problem, et svik mot fellesskapet. Et budsjettkutt som bryter med et grunnleggende menneskesyn om at alle hører til, at alle mennesker har en iboende verdi, skulle ikke være mulig å gjennomføre, likevel skjer det. Dette skjer parallelt med at regjeringen annonserer at de vil jobbe for at CRPD blir inkorporert i norsk lov, ironisk.

Når kutt blir kostbare

Det som presenteres som et beskjedent kostnadskutt, er i realiteten en kostnadsbombe med langtidseffekt. Når barn med særskilte behov ikke får den tilretteleggingen de er i behov av, følger en kjede av konsekvenser. Resultatet blir en forskyvning av kostnader fra skolebudsjettet til helsevesenet, nav og barnevern. Samtlige politiske parti støtter tidlig innsats, det er ikke tilfeldig. Vi vet at tidlig innsats er en........

© Moss Avis