Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kvinner som strikker votter til basar er ofte blitt oversett, ja kanskje til og med latterliggjort. Men de har egentlig vært bærebjelken i den aller første frivilligheten i Norge.

8. mars kommer Hege Duckert til arrangementet på Verket scene for å snakke om Katti Anker Møller. I 1924 prøvde Katti Anker Møller å spre en brosjyre om prevensjon, men det var forbudt å informere om dette. Brosjyren ble derfor distribuert i lukkede arbeiderkvinneforeninger, og etterspørselen var stor. Hege Duckert kommer til å få et par feministvotter, slik alle innledere på 8. mars i Moss bruker å få. Disse vottene trekker linjene til de alle første kvinneorganisasjonene.

Kvinnene har spilt en viktig rolle i frivilligheten. I 1842 ble det innført forsamlingsfrihet i Norge, før det var frivillige organisasjoner forbudt. En norsk organisasjonskultur utviklet seg, og fra 1860 ble det dannet mange misjonsforeninger for kvinner. Kvinneforeningsmodellen med lokale foreninger ble utbredt. Kvinneforeningene bidro med mye, ikke minst økonomisk, de ble uunværlige. Blant annet er Sjømannskirken bygget opp takket være kvinneforeningene. Det ble konkurranse blant organisasjoner om å knytte til seg kvinneforeninger, for å sikre seg foreningenes inntekter – og for å forhindre kvinnene i å danne egne kvinneorganisasjoner, slik det fantes i USA og England. På den tiden var det mange som mente at det var unaturlig og skadelig at kvinner var synlige i offentligheten.

Kvinneforeningene var de første kvinneorganisasjonene i Norge, de hadde regelmessige møter med tema, og på slutten av 1800-tallet ble det populært med basar med håndarbeidsprodukter. For en del organisasjoner var det kvinneforeningene som bar hele organisasjonen.

I 1884 ble Norsk Kvinnesaksforening dannet. Det er den eldste interesseorganisasjonen for kvinner, og har bidratt til opprettelsen av andre store kvinneorganisasjoner, som Norske Kvinner Sanitetsforening. Katti Anker Møller (1868-1945) var aktivt med i Norsk Kvinnesaksforening, og ble æresmedlem.

I 1889 streiket de kvinnelige fyrstikkarbeiderne. På denne tiden var de viktige temaene for kvinneorganisasjonene for eksempel lønn, pikeskoler, moral og stemmerett. Da kvinnene fikk stemmerett i 1913, ble det faktisk en nedgang i medlemstallet i kvinneorganisasjonene, og dalende interesse for kvinnesak.

I 1921 ble det, i takt med økende krisetid, jobbet for å hindre at gifte kvinner jobbet. Etter andre verdenskrig var et av temaene i den offentlige debatten en mer liberal abortlov, men dette ble nedstemt, og i........

© Moss Avis