Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I tre år har Ukraina forsvart seg mot Russlands invasjon. Når de forsvarer landet sitt forsvarer de også prinsippene i Helsingforserklæringen fra 1975 om å respektere grensene, suvereniteten og den territorielle integriteten til alle andre europeiske stater, og at konflikter mellom land i Europa skal håndteres ved forhandlinger og ikke med vold. Den regelen har bidratt til å gi Norge uavbrutt sikkerhet og vekst siden 1945.

Det er dette Russland ødelegger med sin meningsløse og grusomme angrepskrig. Og det er dette Norge og våre allierte skal forhindre. Vi skal støtte Ukraina til Russland innser at krig ikke fører frem, og at varig fred kun kan forhandles på Ukrainas premisser.

Norge tilpasser seg en endretsikkerhetspolitisk situasjon for å verge landet vårt mot nye farer. Vi tilpasser oss en ny og farligere situasjon på tre måter; som god alliert, som en sentral aktør i nordområdene, og som en pålitelig støtte for Ukraina.

For det første fortsetter vi som god alliert. NATO har vært hjørnesteinen i vår sikkerhet siden 1949 og forblir avgjørende viktig for norsk og europeisk sikkerhet. Vi har møtt målet om å bruke minst 2% av vårt nasjonalprodukt på forsvar, og er på vei til å nå 3%. Viktigere enn prosenter er at Langtidsplanen for forsvarsektoren vil gi en betydelig styrking av Forsvaret og vår forsvarsevne for å sikre vår suverenitet og handlefrihet også i fremtiden, og at Norge tar større ansvar for egen og alliertes sikkerhet.

For det andre er Norge en kapabel og pålitelig aktør i nord. Russlands aggressive fremferd har skjerpet spenningen........

© Moss Avis