Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er noe med å måtte forholde seg til mange ukjente personer i løpet av en dag, spesielt når det er for å få hjelp til det mest grunnleggende i livet. For mange som er avhengige av bistand, kan det føles som en konstant strøm av ukjente ansikter, forskjellige stemmer og varierende grad av hjelpsomhet. Jeg vil gjerne dele noen tanker om hva det innebærer å være i en slik situasjon for flere jeg kjenner som lever med dette i Moss.

For mange ansatte i Moss kommune er arbeidsplassen deres faktisk noens hjem. Hverdagen i dette hjemmet er ikke fylt med møter og arbeidspress på kontoret, men med hjelp fra en rekke mennesker som kommer og går. Hver av dem har en spesifikk oppgave: å hjelpe med personlig stell, praktiske gjøremål, eller annet som gjør livet lettere. Disse hjelperne kommer fra forskjellige bakgrunner, med ulike ferdigheter og erfaringer, men én ting er felles: de bistår med det som for mange av oss er en selvfølge.

Men det er ikke alltid enkelt. For det første er det et konstant behov for å tilpasse seg nye mennesker. Hver dag møter de nye ansikter og stemmer, og ikke alle har erfaring med deres spesifikke behov. Noen ganger kan språkbarrierer eller ulik forståelse av situasjonen gjøre samarbeidet utfordrende. De fleste av oss har en viss trygghet i å vite hvem vi omgås med, i å ha et stabilt nettverk av mennesker som kjenner oss godt. Men for mange i Moss kommune er dette ikke en selvfølge. De er avhengige av at fremmede skal komme inn i hjemmet for å hjelpe........

© Moss Avis