menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

En by som tar vare på naturen, tar vare på oss

6 0
18.02.2025

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

"Det er utrolig deilig å være på tur. Det er viktigere for oss enn vi aner. Det å gå barbeint i lyngen, å ha frisk luft, å drikke bare rent vann."
– Lars Monsen

En av villmarkens største menn er akkurat nå på vei gjennom forskjellige nasjonalparker i Norge. Han viser oss ikke bare hvor viktig naturen vår er, men også hvorfor det er essensielt å bevare den. Naturen gir oss mer enn vakre omgivelser – den gir oss et rikt dyreliv, en pause fra stress, byliv og menneskeskapte problemer.

Jeg er uføretrygdet. Når jeg sier det høyt, føles det som om noen umiddelbart fester en lapp på meg. På den lappen, ifølge mange, står det: "snylter", "lat", "ikke viktig for samfunnet" – spesielt med den sykdommen jeg har. For sannheten er at jeg ikke ser syk ut. Jeg ser faktisk både frisk og oppegående ut. Det eneste som kanskje avslører at jeg lider av en sykdom som tar flere og flere liv hvert år, er de slitne øynene mine. Jeg har laget en maske. Gjennom årene har jeg formet den, som en skulptør, for å skjule alt annet enn kanskje et glimt av sannheten i blikket mitt.

"Men hvorfor tar du opp at du er uføretrygdet i et leserinnlegg om natur?" spør du kanskje.

Fordi når jeg er i naturen, vil ikke masken sitte lenger. Når jeg går fra Ødemørk til Noreødegård og opp igjen, føles det som om masken sprekker for hvert skritt jeg tar over røtter og steiner. Når jeg hører vinden leke med trekronene på vei mot Ravneberget, føles det som om bitene av masken faller bort.

Og bak masken titter et ansikt frem. Et ansikt med linjer av uro og smerte – men i stedet for en smertefull grimase, er det ro. En ro jeg aldri har følt noe annet sted.

Jeg husker første gang jeg kjente denne følelsen, på toppen av Haukelifjell. Jeg har fortsatt et bilde av føttene til meg og samboeren min, med en utsikt jeg vil bære med meg for alltid. Siden den gang har den samme følelsen funnet meg hver gang jeg får være i skog eller fjell.

Denne roen er uvurderlig. Det har personer som Lars Monsen, Johanne S. Refseth ("psykolog med sovepose") og mange andre prøvd å vise oss. Naturen er ikke bare viktig for den fysiske kroppen, men også for den psykiske........

© Moss Avis