Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fattigdom finnes også i verdens rikeste land. Når flere må stå i matkø og mange barn vokser opp med færre muligheter enn andre, er det ikke bare et sosialt problem, men et spørsmål om menneskerettigheter. Dette er noe vi har råd til å gjøre noe med – og som vi er forpliktet til å gjøre noe med.

De siste ukene har vi igjen hørt sterke historier om fattigdom i Norge. I NRK-serien «Den norske fattigdommen» møter vi vanlige folk som sliter med å få endene til å møtes, til tross for at de bor i et av verdens rikeste land.

Fattigdom i Norge handler sjelden om å sulte, men om å mangle det de fleste tar for gitt: nok sunn mat, klær, en trygg bolig og muligheten til å delta i samfunnet. Statistisk sentralbyrå anslo i fjor at rundt 8 prosent av befolkningen har problemer med å dekke nødvendige utgifter. En fersk rapport fra SIFO viser at mange barnefamilier med samlet inntekt under 800 000 kroner har utfordringer med å kjøpe inn det de trenger. Samtidig avdekker en NRK-kartlegging økende sosiale forskjeller mellom nabolag – også i samme kommune.

Vinteren 2023 advarte forskere fra Fafo om at stadig flere nordmenn må stille seg i matkø for å få nok å spise. Det betyr at absolutt fattigdom – ikke bare relativ fattigdom – kan bli et økende problem, også her til lands. Samtidig vet vi at også relativ fattigdom kan få alvorlige følger. Folkehelseinstituttet har dokumentert en klar sammenheng mellom inntekt og utdanning på den ene siden, og helse og forventet levealder på den andre. En nylig studie viser........

© Moss Avis