Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det går hett for seg i kommunestyresalen for tiden. Posisjonspolitikere fremmer Moss som en «Ja-kommune», men glemmer muligens at å si ja til noe vanligvis betyr å si nei til noe annet. Senest i12. februar står å lese i Moss Avis at tre dispensasjoner i strandsonen fikk gjennomslag. Så gjenstår det da å se hva Statsforvalterens syn på sakene blir, og om dette ender opp i enda flere fordyrende byråkratiske prosesser, satt i scene av dem som selv uttrykker å være så inderlig imot nettopp slikt.

Mer alvorlig er det som foregår i planprogrammet for kommuneplanens arealdel. Ja-basillen har tydeligvis bitt seg godt fast i posisjonspolitikerne som nå ønsker å åpne for utbygging innenfor områder som Verket, Høyda, Kambo, Halmstad, Larkollen og Vang. Både i urørt skog, og på verdifull matjord. For å vinne tid i utredningsprosessen foreslår de å begrense fire scenarioer til to, da de mener at de to mer arealkonservative som søker fortetting i eksisterende områder skal kunne integreres i det mest liberale av dem. Kommunedirektøren mener tvert imot at dette vil kunne ta lengre tid med bakgrunn i enda mer omfattende utredninger.

Når Arild Svenson ifølge Moss Avis 10. februar uttaler at en ikke behøver alle scenarioene fordi «vi vet hva vi vil» så kan det nærmest høres ut som posisjonen egentlig ikke trenger en utredning. Da er det på sin plass........

© Moss Avis