Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vår sikkerhets- og forsvarspolitikk ligger fast og det er få som har tatt til orde for å debattere den. NATO og spesielt det bilaterale forholdet til USA har vært hjørnesteinen i vår sikkerhetspolitikk. Denne politikken har vi lenet oss så hardt mot at vi ikke har evnet å se forfallet i egen evne til militært forsvar av Norge.

Vi har sett amerikanske hangarfartøy med kjernekraftreaktorer og stor offensiv kapasitet besøke hovedstaden flere ganger og vi ser store og moderne amerikanske bombefly med større offensive kapasiteter øve sammen med norske jagerfly. Vi registrerer at våre fregatter seiler med vestlige hangarskipsgrupper i Stillehavet og at vi fortsatt har militære enheter i Irak. I dette bildet med flere agendaer har vi mistet fokus på den viktigste oppgaven, sikkerhet for Norge.

Det siste presidentskiftet i USA har med en spesiell uvant retorikk og handlemåte sådd tvil om sikkerhetsgarantiene er pålitelige. Den nye presidenten har med sine uttalelser nærmest skapt en sjokkartet stemning i Europa.

Hva betyr dette, og hva gjør vi nå?
Jo, nærmest panisk ser vi at eneste opsjon er å ruste opp de europeiske militære kapasitetene slik at de kan fylle det sikkerhetspolitiske tomrommet som USA eventuelt etterlater seg. Eksempelvis vil Tyskland overraskende endre sin grunnlov for å kunne investere stort i militær infrastruktur og oppruste sine militære kapasiteter. Dette hadde vært uaktuelt i hele etterkrigstiden. Tysklands økonomi betydelig også på verdensbasis.

Norge er intet unntak.
Forsvarskommisjonens- og Totalberedskapskommisjonens rapport i 2023........

© Moss Avis