Når store ressurser må brukes på et lite antall elever, må noe annet nedprioriteres.

Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning

Nå i juni skal Stortinget behandle kommuneproposisjonen. Her vil det snakkes mye om demografi, eldreomsorg, rammebevilgninger og kommunenes handlingsrom. 

Alt dette er viktig. Men én helt spesifikk utvikling, som allerede er i ferd med å omforme økonomien i norsk skole, mangler i stor grad i diskusjonen: økningen av barn med spesielle og krevende behov, og hvordan vi skal betale for dette.

I stadig flere kommuner opplever nemlig skolene at en økende andel elever har behov for omfattende tilrettelegging, tett oppfølging og spesialisert kompetanse. 

Konsekvensen av dette er at noen få elever i dag kan ende opp med å utløse bemanning og ressursbruk som tidligere gikk til hele klasser. Samtidig er finansieringssystemet i all hovedsak fortsatt basert på at lærere og ressurser fordeles relativt jevnt per elev eller klasse.

Dermed oppstår et gap som i dag må håndteres lokalt av den enkelte........

© Kommunal Rapport