Misbruk av selvmord i media

I løpet av de siste dagene har vi sett flere stygge eksempler på misbruk av selvmord i media. Det er både nedrig og farlig.

Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

For et par uker siden kom de årlige tallene fra FHI, slik de pleier på denne tiden av året, der fjorårets selvmordstall offentliggjøres. Tallene er foreløpige og vil fortløpende justeres. Til det verre.

Mens 2024 var en trist rekord, med 741 registrerte selvmord, ser vi nå en liten nedgang. 656 er det foreløpige tallet for 2025, altså en nedgang på cirka 11 prosent. Det er likevel liten grunn til å sprette champagnen av dette.

Én sak er at det er det fjerde høyeste tallet på de siste ti årene. En annen er at alle disse tallene skjuler enkeltskjebner, enkeltpersoner som valgte å dø fordi de ikke orket mer. De hadde venner, venninner, kjærester, ektefeller, foreldre, barn, kolleger og andre pårørende.

Den evige påminnelsen om at ti ganger så mange har prøvd, uten å «lykkes», er også verdt å dvele litt ved. Også her er det mange berørte i kretsen og miljøene rundt dem. Den såkalte nullvisjonen til myndighetene føles nok som et plumpt slagord på en kjøleskapsmagnet, for de mange berørte.

Det var heller ikke noe særlig fuzz i media rundt tallene da de ble sluppet. Selvmord presentert i statistikk berører ikke like sterkt. Despoten Josef Stalins tese om at en enkelt død er en tragedie, mens en million døde er statistikk, gjelder åpenbart fortsatt.

Selvmord rammer bredt, i alle samfunnslag, og hvert tilfelle er en tragedie. Det var det også for Terje Rød-Larsen og Mona Juul, som natt til 30. april mistet........

© iTromsø