Nostalgien er jaggu ikke hva den en gang var. Det er heller ikke fotball-VM. I dag har det blitt et motbydelig utstillingsvindu og symbol på det aller meste som er gærent i verden. Men nå er Norge med. Og vi er kjempegode. Da er det bare lukke øynene for alt det fæle og la det stå til. The show must go on, si!

Fotball-VM var noe av det aller største som skjedde av underholdning i hele barndommen min, og det ble med videre i voksenlivet. Jeg er født sent i 1971, så det første VM-et jeg har reelle minner om er VM i 1978, og finalen mellom Nederland og Argentina. Jeg husker at vertsnasjonens Mario Kempes scoret vinnermålet i ekstraomgangene og at gressmatta var full av papirsøppel.

De to neste mesterskapene, i 1982 og 1986, er noe av det beste jeg har sett av underholdning/kultur/kunst. Derfra og ut var VM noe man så fram til med helt enorm interesse.

At det var fire år mellom hver gang, var viktig. Samme at det var vanskelig å kvalifisere seg. Frem til 1978 var det bare 16 nasjoner som fikk delta. Fra 1982 var det 24. Fra 1998 og til sist VM, den famøse parodien av et mesterskap i Qatar, var det 32 nasjoner. Til sommeren er det 48. Om et par tiår kommer det til å bli vanskeligere ikke å kvalifisere seg.

Tilgangen til internasjonal fotball på TV var et knapphetsgode før, så VM føltes helt ekstremt eksklusivt. Særlig de søramerikanske lagene var kule å følge med på, der de møtte opp med en haug dritgode spillere man aldri hadde hørt om. Den påfølgende høsten spilte de i, og dominerte, europeiske storklubber.

De to mesterskapene med Norge (1994 og 1998) var unormale. Norge hadde jo ikke noe der å gjøre, det var som om Danmark skulle ha hevdet seg i skiflyging, og siden har mesterskapene gått uten vår deltakelse. Dette er normalen. Det tok likevel ikke bort interessen. Jeg var også til stede i 2006 (Tyskland) og 2010 (Sør-Afrika). Mesterskapene etter har bare blitt verre og verre.

VM er nå en gjennomgående føljetong av korrupsjon, bestikkelser og brudd på menneskerettigheter, dekket bak et slimete slør av pompøse og livsfjerne slagord fra det internasjonale fotballforbundet (FIFA), om alt fra bærekraft til samhold og fred, i ordelag som får teksten i «Barn av regnbuen» til å fremstå som iskald og kynisk.

Til sommeren er det, som de fleste av oss vet, USA, Canada og Mexico som er vertsnasjoner sammen. Canada........

© iTromsø