Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg ønsker å dele noen tanker jeg har om ytringsfrihet og integrering – og hva som skjer når vi slutter å stille spørsmål ved egne valg.

På Bykalas i Haugesund sto Kamelen foran en ung folkemengde og ba dem vise fingeren og rope «fuck politi». Han rappet om rus, vold og opprør, og gjorde kokainreferanser på scenen, mens politiet sto rundt og sikret tryggheten. Ironien traff meg hardt. Det føltes som et tydelig bilde på hvordan voksne har mistet oversikten over hva vi egentlig formidler til unge.

Det er ikke første gang Kamelen brukes i offentlige sammenhenger. Da SIAN holdt appell på Rådhusplassen, valgte kommunen å arrangere en motkonsert – med Kamelen som trekkplaster. Intensjonen var god, men valget av artist? En mann dømt for å rope «fuck politi» (men deretter frikjent - red.anm.) – brukt som symbol på fellesskap. Hva slags fellesskap er det egentlig?

Kamelen kunne vært en viktig stemme. Han har levd et vanskelig liv, og kunne gitt ungdom med utfordringer håp. Men han velger i stedet å forsterke sinne og forakt. Og vi voksne klapper. Vi gir ham mikrofonen og plattformen.

Tix har også viktige budskap om utenforskap, men også han fremfører tekster som seksualiserer og banaliserer alvor. Ungdommer synger med. Det setter seg.

Noen vil si at dette handler om ytringsfrihet. Men da Kamelen først ble dømt for «fuck politi», og ytringsfriheten ble diskutert i retten, var det påfallende stille utenfor hiphop-miljøet. Da SIAN........

© Haugesunds Avis