Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fylkesveiene holder i stor grad en elendig standard og er beviselig betydelig farligere enn riksveinettet. Hvem føler seg kallet til å prioritere hverdagsveiene?

Siden fylkeskommunene i 2010 fikk 17.000 km med hullete vei i en høyst tvilsom gave fra staten med lovnader om økte bevilgninger, har etterslepet økt og pengene uteblitt. I 2023 estimerte en rapport etterslepet til å være på svimlende 100 milliarder kroner, noe som trolig er et konservativt anslag. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) anslår etterslepet til å være på svimlende 700 milliarder kroner. Uviljen til å ta nødvendige grep på fylkesveinettet er en tverrpolitisk skamplett på den norske politikerstanden.

KNA har tidligere hentet inn tall fra KS, som beskriver utviklingen i fylkeskommunenes frie inntekter fra de fikk over 17.000 km mer vei i fanget i 2010 og frem til 2022. De viser faktisk en realnedgang i frie inntekter på 1,3 prosent fra 2010 til 2022 dersom man korrigerer for prisvekst og demografiendringer.I sine innspill til Nasjonal transportplan slo fagetatene fast at det er opptil 90 prosent større sjanse for å bli drept eller hardt skadd på fylkesveiene sammenlignet med riksveiene. KNA har gjennom mange år vært bekymret over politikernes stemoderlige behandling av de viktige hverdagsveiene.

Moralsk og etisk uakseptabelt

«Nullvisjonen er en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker», kan man lese i........

© Haugesunds Avis