Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg ser eksemplene titt og ofte. Mellom rutsjebanen og sandkassen, ruver lekestativet i Vangen. En far eller ei mor dytter ei «føyse» framover. Bevegelsen er repeterende, men blikket er festet på en veldig smart telefon. 

Spørsmålet fra et barn som nylig har lært seg å snakke forblir ubesvart. Hvor ble det av dialogen? 

Tallene er knallharde. Sjokket er alltid stort.

Vi vrir det ofte over på dem. På framtiden. De med behov for en pekefinger som viser vei. De vi skal gi retning og rammer – oppdragelse.

Gjengen som har egne råd fra helsemyndighetene. Nye regler som skal holde dem borte fra fristelser, skåne dem fra avhengighetens klamme grep. Vi slår alarm etter krisetall.

Jeg heier på aldersgrenser, men er oppgitt over det snevre fokuset.

Det er fort gjort at vi fortrenger........

© Haugesunds Avis