Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Norge har vi lenge vært stolte av vår velferdsmodell. Men bak fasaden skjuler det seg en virkelighet som altfor mange pårørende kjenner på kroppen: Familieomsorgen er under press – og det offentlige svikter.

Når eldre ikke får plass på sykehjem, eller hjelpen hjemme blir for knapp, er det familien som må trå til. Det betyr at voksne barn – ofte midt i arbeidslivet – må balansere jobb, egne barn og omfattende omsorgsansvar for sine foreldre. Mange gjør dette i stillhet, uten støtte, uten rettigheter, og uten å bli sett.

Pårørende utfører oppgaver som normalt krever fagkompetanse og tid. De administrerer medisiner og følger opp helsetilstanden. De sørger for mat, personlig hygiene og trygghet i hjemmet. De følger til lege, tannlege og sykehus. De tar ansvar for sosial kontakt, mental støtte og forebygging av ensomhet. De koordinerer med kommunen, søker tjenester og kjemper for rettigheter.

Dette krysspresset er ikke bare urettferdig – det er uholdbart. Det går ut over helsen til pårørende, det skaper stress og skyldfølelse, og det undergraver tilliten til eldreomsorgen. Mange opplever utbrenthet og psykiske belastninger, og konsekvensene merkes også på arbeidsplassen:........

© Haugesunds Avis