Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er uvanlig høy aktivitet i avisens debattseksjon. Naturlig nok. I forbindelse med valget har de politiske partiene mye de skulle ha sagt. Men hvor er bedriftslederne? Jeg skulle ønske at enda flere bedriftsledere meldte seg på den offentlige diskusjonen.

Slik som når Birger Førre i Førre Trevarefabrikk, Sivert Simonsen i Sildakongen og Tor Romsedal i Rogaland Konservefabrikk etterlyste løsninger på strømsituasjonen som gjør det vanskelig å konkurrere mot bedrifter i andre regioner. Bedrifter som sier hva de mener og etterlyser konkrete endringer. Mer av det.

Jeg forstår at det er travelt å drive en bedrift. Ledere må prioritere, og et leserinnlegg i avisen havner ofte bak i køen. Men det er så utrolig viktig at bedrifter i denne regionen blir hørt. Og da må vi ta til ordet.

Jeg er ikke en bedriftsleder, men jobben min er å hjelpe bedrifter uttrykke seg og jeg opplever at mange har meninger som ikke kommer frem. Kanskje det er tidsklemmen som gjør det, kanskje usikkerhet om hva de skal si.

Derfor ønsker jeg å dele en historie som personlig har hjulpet meg med å senke terskelen for å bli med i samtalen. Gode ting tar tid, og det er noen minutter med lesing. Men hvis du heller vil hoppe til poenget, så har du det her: Hvis du ikke vet hva du skal si, bare finn ut hvem du er enig eller uenig med – og si det. Da vet alle at du er enig med denne personen, og du tilføyer din mening til samtalen. Og den betyr mer enn du tror.

Den enkleste måten å bli med i samtalen på

Diskusjonen gikk for fullt i det lille rommet som fikk forsamlingen til å føles større enn det den egentlig var. Detaljene om hva det hele handlet om husker jeg ikke i dag fordi jeg lot meg forstyrre av min indre kritiker. Nå må du si noe snart. Bli med i samtalen, du har jo lyst. Du tør ikke fordi du sikkert kommer til å si noe feil. Hvis jeg er stille lengre nå kommer alle til å tenke at jeg ikke kan noe om dette. Men jeg vil jo at folk skal synes at jeg bidrar; at jeg kan noe og til og med er litt morsom.

Folk slengte ut meningene sine mens jeg vaklet inn og ut av det lille rommet opplyst av en gammel lysekrone i taket og mitt eget indre rom opplyst av ingenting som helst – enda. Harald Lønning satt på min høyre side og dultet borti skulderen min. Jeg lente meg inn.

– Hvorfor blir du ikke med i diskusjonen? spurte han.

Å nei, han hadde merket at jeg var stille, tenkte jeg.

Da hadde nok alle andre det også. Hva tenkte de om meg?

– Jeg vet ikke hva jeg skal si og kan ikke nok om det vi snakker om, svarte jeg.

VENT, tenkte jeg. Sa jeg det høyt? Det må jeg ha gjort fordi Harald lente seg tilbake i stolen sin og ga meg et smil, som om han hadde noe å fortelle meg. Men diskusjonen i rommet hadde tatt en ny vending og han endret fokus. Han ville nok få med seg det som ble sagt.

En upopulær mening, folk brøt inn over hverandre og uenigheten fylte rommet. Harald fulgte samtalen med et skarpt blikk, men hendene i fanget kvernet på........

© Haugesunds Avis