menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Uredelig og feil om måker og smitte

9 11
thursday

Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jostein Otto Waage, pensjonert lege og tidligere bystyremedlem, vil ha måkene bort fra sin nyinnkjøpte leilighet i sentrum. Metodene han bruker er uredelige.

Han spiller på smittefrykt og hevder at måker kan utgjøre et helseproblem. I et debattinnlegg utdyper han dette ved å påstå at det er nærliggende å anta at en økning i sykdommer som skyldes salmonella, e.coli og særlig campylobacter har sammenheng med økt mengde måker i sentrum av de fleste kystbyene i landet.

Dette er en hårreisende påstand fra en som i kraft av sin tittel vet at han vil bli trodd. En oversikt fra Folkehelseinstituttet, som Waage burde ha sjekket før han bombastisk gav måkene skylden, viser at ingen av de totalt 68 større nasjonale smitteutbruddene fra rundt 2000 som følge av de nevnte bakteriene er knyttet opp mot måker eller andre fugler i sentrum.

Den største risikofaktoren er kjøtt og andre matvarer. I tillegg har det vært utbrudd blant annet som følge av skitne dyr på slakteri og vannsprut fra gjødsla jorder under sykkelritt. I tre tilfeller var forurenset drikkevann årsaken, i det ene tilfellet som følge av skade på rensesystemet, men det har ingenting med fugler i sentrum å gjøre.

Waages udokumenterte påstander har ført til at kommunen og kommuneoverlegen nå advarer mot mating av måker og politikerne vurderer tiltak. Egil Sundve (H) sier seg enig med Waage og understreker dette ved å vise til et tilfelle av algeoppblomstring i Skeisvannet. Institutt for biovitenskap og NMBU peker på at algeoppblomstring skyldes avrenning fra landbruk, kloakk, flom, klimaendring og endrede miljøforhold. Igjen ser vi hvor lett dyrene får skylden for menneskeskapte forhold.

Byen som har tre måker i byvåpenet kan i verste fall bli den neste byen med matingsforbud. Det eneste som kom ut av matingsforbudet i Bergen var kampanjer, organisert mating og folk som matet i buskene om natta, slik at det ble mer mat på nattaktive dyr som rotter. Funn av uvanlig mange utmagrede og døde fugler i sentrum under matingsforbudet bidro til at bystyret åpnet for at det igjen kunne mates ved Lille Lungegårdsvann, til glede for fugler og folk.

Fugler er et mykt innslag i et ellers hardt bymiljø. Studier viser at kontakt med fugler og omsorg for livet rundt oss gir bedre mental helse, noe som leger burde legge vekt på. Det er greit å gi råd om normal hygiene, slik man må bruke fornuft ellers, men det er ikke greit å skremme folk fra å ha kontakt med........

© Haugesunds Avis