Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er befriende å lese Alexander Urrang Hauges innlegg om det politiske miljøet på Karmøy, «Det er noe råttent i Karmøy-politikken». Mye av det kan jeg kjenne meg igjen i. Til min samboers fortvilelse så er jeg mer interessert i web-TV fra kommunestyret i Karmøy enn jeg er i Farmen. Selv om det kan være mye som er likt.

Jeg interesserer meg for kommunestyremøtene på Karmøy fordi de har en helt annen sjargong enn det jeg har vært vant med fra bystyremøtene i Haugesund. De er mer direkte i formen og tiltaler hverandre på en måte som ordførere i Haugesund hadde klubbet ned.

Hva om en ser forbi uttrykksformen? Da ser jeg at Karmøy fortsatt er sju kommuner 60 år etter kommunesammenslåing. Det er en ekstrem lokalpatriotisme blant de folkevalgte og det synes jeg ofte skygger for en helhetstenkning for kommunen og for regionen. Men, på den positive siden, så ser jeg et ærlig og friskt engasjement fra hver enkelt representant.

Fra mine 16 år i lokalpolitikken i Haugesund er jeg vant med en form hvor de fleste uenigheter mellom partier, og mellom politikerne og administrasjonen, er ryddet unna før bystyremøtene. De fleste stemmer da sammen med sine partier og det gir gruppelederne i partiene ganske stor makt. I tillegg får en ikke synliggjort i debatten i bystyresalen hvilken uenighet som faktisk foreligger. Det står i sterk kontrast til ønsket om at bystyret skal være et politisk verksted. Det politiske verkstedet i Haugesund ligger i gruppemøtene, i korridorene og i møter mellom partier og administrasjon i forkant av bystyremøtene. Det gir kjedelige møter enn det en ser på Karmøy, hvor det politiske verkstedet ligger i kommunestyresalen – hvor det kanskje bør ligge?

En kan ikke underslå at det i formannskapsmodellen ofte kan komme til interessemotsetninger mellom administrasjon og politisk ledelse. Fra tid til annen vil byråkratene noe annet enn lokalpolitikerne som er representanter for innbyggerne. Karmøy kommunestyre er befriende når de tar opp kampen mot rådmannens saksbehandlere. De viser tydelig at det er de folkevalgte som skal bestemme retningen for kommunen – ikke rådmannen som leder for kommunens ansatte saksbehandlere.

Kan hende at det var denne kulturforskjellen mellom Karmøy og Haugesund som fikk oss i bystyret i Haugesund til å stemme for Terra-vedtaket? Det var nemlig motstemmer også i det politiske miljøet i Haugesund forut for det vedtaket, men en fulgte strømmen. I Karmøy, som har en annen kultur, reddet Høyres Astor Damm kommunestyret fra å gjøre et vedtak som også kunne ført Karmøy inn på ROBEK-lista.

Jeg synes Haugesunds Avis og Alexander Urrang Hauge feller en for streng dom over karmøypolitikken. Det kan hende at lokalpolitikere i nabokommunene til Karmøy bør se seg selv i speilet og spørre seg selv om de står opp for sine egne meninger, eller om de blindt følger sin gruppeleder og flertallet i sin gruppe. En slik gruppedynamikk kan føre til nye, famøse vedtak som kan koste kommunene dyrt. Jeg frykter også at en slik kultur har gjort at vi har mistet folkevalgte som etter at de ble........

© Haugesunds Avis