Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette uttalte klima- og miljøminister Andreas BjellandEriksen (Ap) til abc nyheter i forkant av at han reiste til Geneve for å få i stand en internasjonal plastavtale der 184 land deltok i perioden 5. til 16. august i år:

«Jeg er spesielt bekymret for om plasten inneholder kjemiske stoffer som påvirker hormonsystemene i kroppen eller som er miljøgifter. Disse stoffene vet vi at enten brytes sakte ned i miljøet og oppkonsentreres i næringskjedene, kan svekke immunforsvaret, redusere fruktbarheten, forstyrre hjerneutvikling hos barn, gi økt fedme samt øke risikoen for kreft og hjerte- og karsykdommer.»…….«Produsentene av plast bruker en rekke kjemikalier i plasten for å gi den ønskede egenskaper, for eksempel for å gjøre den brannsikker, mykere eller hardere. Det kan være kjemikalier med navn som flalater, bisfenoler, PFAS og flammehemmere. Vi vet at mengden plast øker, og plasten kan avgi eller brytes ned til mikroplast som vi mennesker får i oss. Det er bekymringsfullt»

Det er flott at klima- og miljøministeren tar nedbrytning av plaststoffer til mikroplast på alvor, og det er vel ingen tvil om at dette er en viktig global problemstilling, der plast som avfall ofte havner der den ikke burde havne.

Hvordan er situasjonen på den hjemlige bane?

Jeg tror det stort sett har blitt organisert en bra innsamling og gjenvinning av plast i vårt eget land, og i forbindelse med strandryddeaksjoner som er medfinansiert av statlige midler synes det å ha blitt en vesentlig bedre situasjon enn det var tidligere.

I forbindelse med produksjon av såkalt «fornybar energi» i klimasakens navn, er det i senere tid blitt installert mengder av vindturbiner, både i vårt land og i utlandet, og spesielt etter at den tyske kansleren Angela Märkel i 2011 vedtok å stenge ned det tyskerne hadde av stabil kjernekraft, har Tyskland blitt «teppebombet» med vindturbiner. Hver og en av de vanligste vindturbinene har 3 vinger som ved hjelp av vinden skal dra generatoren som produserer strøm. Etter hvert har turbinanleggene blitt stadig høyere og dermed er vingene også blitt av en kolossal størrelse for å produsere mest mulig når det blåser. Alle disse vingene inneholder plaststoffer med ulike kjemikalier som kompositt-kjemikalier, nettopp slike kjemikalier som Bjelland Eriksen har advart oss mot.

Når vingene på vindturbinene har nådd sin beregnede levetidsgrense, skal vingene (rotorbladene) skiftes ut med nye. Bare i Norge har vi 1.392 landbaserte vindturbiner (ChatGPT), med 3 vinger pr vindturbin blir det altså 4.176 vinger til sammen i vårt land som skal skiftes ut med nye etter 15 – 25 år, alt etter klimaet de står i. Og hvor gjør man så av de brukte vingene?

Fra fotos i media ser vi for eksempel at danskene graver dem ned i store depoter, likeledes har sjokkerende bilde fra California vist det er gjort på samme måten med kjempestore nedgravde depoter. I et oppslag i utenlandsk presse ble det for en tid siden avdekket at tyske vinger til og med har blitt smuglet over grensen og gjemt i polske skoger.

Hva sier så bestemmelsene i Norge i konsesjonen som er gitt til vindturbin-selskapene?

For noen måneder siden sendte jeg en enkel forespørsel til NVE som lød:

Hvilke krav er satt til konsesjonshaverne med hensyn til hva som skal gjøres med rotorbladene når disse skal skiftes ut på eksisterende vindturbiner?

Svaret jeg fikk var foruroligende, og jeg gjengir her et sammendrag fra svaret jeg fikk fra NVE (hele svaret blir for langt å ta med her) :

Vi viser til epost datert........

© Haugesunds Avis