Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som lokalpolitiker for SV i Karmøy og som skoleforsker ved Universitetet i Stavanger har jeg fulgt skolestrukturdebatten i Karmøy kommune fra to vinkler samtidig. Som politiker sitter jeg i kommunestyret og blar i budsjettdokumenter, og som akademiker underviser jeg i pedagogikk og utdanningsvitenskap, samt leser og skriver forskningsartikler. En erkjennelse går igjen: Forskningen gir oss ikke et entydig svar på om store skoler er bedre enn små. Likevel brukes «pedagogikken» ofte som brekkstang for en beslutning som først og fremst handler om økonomi.

Når vi leser kunnskapsoversiktene nøye, finner vi svak, ujevn – eller rett og slett fraværende – støtte for at større enheter i seg selv forbedrer elevenes resultater eller trivsel. Noen studier peker på små fordeler for store eller mellomstore skoler, andre finner ingen effekt, og flere fremhever kvaliteter ved de små.

At kommunens økonomi er presset, er det ingen som benekter. Men når tallene styrer, hender det at faglige resonnementer blir pynt. I flere møter har jeg hørt setningen «forskning viser at større skoler gir bedre kvalitet». Når jeg ber om referansen, viser det seg ofte å være en utredning med smal problemstilling, eller en enkeltsak fra en helt annen kommune. Et så selektivt kildevalg gir ikke grunnlag for strukturelle beslutninger som vil prege lokalsamfunn i tiår fremover.

Reisevei til skoler har vært en del av debatten i Karmøy. Selv om det ikke er snakk om store avstander i Karmøy, målt mot andre steder i Norge, er det klart at et barn som kan gå eller sykle til skolen, slipper en lang bussreise i mørke vintermorgener. De kommer frem med mer overskudd og har energi igjen til leksehjelp, fritidsaktiviteter og vennskap etter skoletid. Foreldre får lavere terskel for å........

© Haugesunds Avis