Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

NRK sin nylige artikkel om ungdomskriminalitet belyser en brutal sannhet: Mange unge som havner i kriminalitet, har selv vært ofre for vold eller overgrep. Dette er en vond sirkel som vi som samfunn må bryte. Og det må starte tidlig – i skolen.

Skolen er ikke bare et sted for læring. For mange barn og unge er den den viktigste arenaen for trygghet, stabilitet og positive mestringsopplevelser. Det er her vi kan fange opp sårbare elever, forebygge utenforskap og bidra til at færre havner på skråplanet. Men dette krever en skole som er rustet til oppgaven, både faglig og sosialt.

Tidlig innsats er avgjørende. Vi vet at elever som strever med faglige utfordringer, lettere faller utenfor. Derfor må vi sørge for nok spesialpedagogiske ressurser, slik at ingen elever blir hengende etter uten hjelp. Vi må også styrke skolehelsetjenesten, sosialpedagogisk arbeid og tverrfaglig samarbeid. En lærer kan gjøre en enorm forskjell i et barns liv, men vi kan ikke forvente at lærerne alene skal håndtere alle utfordringer. Det må være nok støttepersonell til å følge opp de mest sårbare elevene.

Trygge relasjoner mellom voksne og elever er kanskje det viktigste verktøyet vi har for å forebygge utenforskap. Når elevene opplever at noen ser dem, bryr seg og har tro på dem, øker sjansene for at de finner en vei inn i fellesskapet. Dette krever tid og ressurser til å bygge gode klassemiljøer og jobbe målrettet med sosial kompetanse. Det krever også at vi som skole tør å være tydelige voksne, som setter grenser, stiller krav og samtidig møter elevene med omsorg og respekt.

Men skolen kan ikke gjøre dette alene. I tillegg til laget rundt eleven i skolen, trenger vi også elevens landsby med på laget –........

© Haugesunds Avis