menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Nav, unge og uføre og sånt...

10 1
24.01.2025

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sist uke publiserte Haugesunds Avis en artikkel om oss i Kultur Idrett og Frivillighet i Haugesund, hvor det ble reflektert rundt tanken om å søke mer informasjon om situasjonen rundt antall uføre, og personer som går under arbeidsavklaring. Dette opptar meg som politiker i Haugesund veldig, og jeg begrunner dette nærmere.

Hvorfor opplever jeg en lavskuldret holdning hos lokalpolitikere og andre når jeg fokuserer på at i Rogaland har vi nå 28.000 uføretrygdede?

Jeg tror svaret er enkelt: Staten betaler. De har mye penger. Det er i så fall rundt 50% misforstått.

Kommunene mister betydelige skatteinntekter, spesielt i et livsløp etter at en ungdom har mottatt dødsdommen i arbeidslivet.

I Haugesund har vi ca. 400 personer fra 30-årsalderen og nedover, på uføretrygd. Vi har ca. det samme antall innenfor arbeidsavklaring, i samme aldersgruppe. Veldig mange av disse går over i uføre ved endt AAP periode.

Det er altså ca. 30 normalklasser i skolen som enten er helt ufør, eller i ferd med å bli det. Altså, ca. to hele skoleklasser i haugesundsskolen (årlig) vil havne i denne sektoren. Tendensen er økende. Det er mer enn skremmende.

Hadde det bakenforliggende i stor grad vært fysisk/somatisk sykdom så hadde ikke dette vært gjenstand for politisk interesse. Men når vi vet at ca. 73% i denne gruppen er rammet av psykiske lidelser, da burde interessen vært større.
(NB. Å sette unge mennesker i en uføresituasjon, i den store gruppen ovenfor til evig tid, burde være forbudt)

Når jeg spør og drøser om problemet med representanter i navet for det hele, NAV, så fremkommer mange interessante momenter.

Av litt rundhåndet teori så deler jeg noen av disse. De deler gjerne unge i to mennesketyper. De teoretiske og de praktiske. Teoretikerne, (typisk) skoleflinke har en lav representasjon. Praktikerne derimot, er mange.

Det tenkes at praktisk opplæring i skolen er mangelfull. De får altså ikke videreutvikle sine beste evner i skolen. Det er også langt mellom fedrene som mækker på bilen i garasjen, eller som........

© Haugesunds Avis