Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det å drive med musikk i dag er litt som å springe etter bussen uten å rekke den. Du legger inn innsatsen. Du skriver, produserer, turnérer, mikser, mastrer, promoterer og tømmer sparekontoen din nok en gang for sikre deg en stjerne på musikkhimmelen, en bit av kred-kaka eller i det minste noen kule festivalbookinger til neste sommer. Du springer, du spurter, men når du nærmer deg busstoppet så ser du at bussen kjører av gårde og etterlater deg andpusten og forfjamsa. Du er forvirra først, men så ser du at bussen er helt stappfull. Det er ikke plass til deg. Den er full av influencere, TikTok-artister, Farmen-kjendis deltakere, festmusikk-dj’er, SnapChat-millionærer og kuratorer til Spotify-spillelister. Dette visste du jo egentlig, du sto her på samme sted for noen år siden da du slapp ditt forrige album.

Men du søker ikke medlidenhet, tvert imot! Du synes ikke synd på deg selv, du er stolt av det, det er dette du kan, du har stålkontroll på det.

Du har peiling på feiling.

Du vet at folk flest ikke kommer til å høre på albumet ditt.

Du vet at hvis du er heldig, så kan du havne på en spilleliste hvor du kan få noen gratis nye lyttere, men du vet og at det er ikke sikkert de liker det nok til at de vil høre mer.

Du vet at du har liten sjanse på noen spellemannsnominasjon, og hadde du fått det så vet at det ikke har noen særlige ringvirkninger uansett.

Du vet at du aldri har blitt omtalt som «up and coming» en gang.

Du vet at allerede på releasedagen bør du ha planer for de to neste platene, og de bør være bedre enn alt du har gjort før.

Du vet at det er viktigere med mye følgere på sosiale medier enn kunstnerisk kvalitet hvis du vil få musikken din hørt.

Du vet at du har noen gode år i deltidsjobben din igjen.

Den 28.........

© Haugesunds Avis