Spaltist

Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Det nærmer seg! Nå er det bare uker igjen til folket skal si sin brutale mening om hvem som fortjener en plass på Stortinget. Og denne gang kan det bli enda mer brutalt enn normalt.

«De store» har krympet. For et år siden var Erna fortsatt Stjerna, og blåveispartiet mot skatt på arbeidende kapital størst med god margin, men det var som sagt et år siden. Nå har hun tydeligvis sloknet, og blir dømt like ned i dypet mens hun bare har sittet rolig i båten – noen vil påstå sovende.

Slik var det for «Jonas før Jens» for et år siden. Da ville halve partiet inkludert et frittalende lokalt innslag «bli kvitt’n». Ørnen kavet fortvilt og tilsynelatende hjelpeløst rundt i gjørma, og ingen kunne se «lyset» i strømkrisa.

Men «det» kom plutselig hjem fra Brussel, samtidig som bremseklossen fyra «diesel-purka» og reiste hjem til landet.

Det skifter altså raskt i politikken.

Hurragutten Trygve fra Stange og hans Bondeparti har gått fra kjepphøy prosentklatrer for fire år siden til mulig sperregrensesnubler i dag. Det vil si at de er tilbake på grunnfjellet som ikke er avhengig av hemningsløs populisme.

Den plassen er overtatt av Monotone Sylvi som høres like kjedelig ut som en gjentagende spilleliste på P4. Likevel høster hun applaus og bred støtte – troligvis fra de samme misfornøyde som kastet sin stemme etter Trygve forrige gang.

Foreløpig har ingen våget å kalle en spade for en spade

Monotone Sylvi, som ikke vil bli statsminister, men som derimot vil lede alle andre departement. Noe hun har rik erfaring med. Hun ledet tross alt hele fire departement mellom 2013 og 2020 uten spesielt mye suksess annet enn store overskrifter.

Det er populært å........

© Fredriksstad Blad