Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På 2000-tallet ble det vedtatt en større museumsreform i Norge. Som følge av denne ble det i påfølgende år inngått regionale avtaler.

I Østfold resulterte dette i avtaler mellom Østfoldmuseene (ØM), som er en overbygning, og eierne av sju lokale museer, inkludert Kystmuseet (KH) på Hvaler. Finansieringen av ØM skjer i dag over statsbudsjettet med tilskudd fra den enkelte kommune og fylkeskommunen.

Da avtalen ble inngått i 2009, var forventningen på Hvaler at den nye organiseringen ville styrke det historiskfaglige arbeidet ved museet, og dermed utvikle samarbeidet med Hvaler Kulturvernforening (Hkvf), som er museets eier.

Den faglige utviklingen av museene kan sikkert sies å ha fått et generelt løft, det samme med ivaretakelsen av historiske gjenstander.

En tydelig negativ endring, både ved Kystmuseet og andre lokale museer, er at engasjementet og kreativiteten i det lokalhistoriske arbeidet har blitt betydelig redusert.

Da snakker jeg ikke om dugnadsarbeidet som i dag foregår ved Kystmuseet. Hadde ikke dette fungert, hadde vi opplevd et forfall på de historiske bygningene og i landskapet rundt.

Per i dag oppleves KH langt fra å være et levende museum. Dette er uten lokalt fast tilsatte, kun åpent lørdager og søndager i sommerukene samt ved julemarkedet og bygdedagen på pinseaften.

Det kystkulturelle arbeidet og engasjementet overfor publikum ivaretas per i dag i hovedsak av Hkvf.Dette skjer gjennom en rekke prosjekter, hovedsakelig innenfor Brottet Kystkultursenter, som ligger bare 200 meter fra Kystmuseet.

Lite av dette synes å ha lokket museet til en sterkere samhandling.

Vi tar selvsagt med her at manglende engasjement kan ha sin bakgrunn i begrensede økonomiske rammer, men det forklarer på ingen måte hele bildet.

I erkjennelse av at den frustrasjon som råder på Hvaler, også har sine paralleller ved en rekke andre museer, tok styret i Hkvf i fjor initiativet til en evaluering av museumsreformen.

Dette gjennom henvendelse både til eierstyrene lokalt ved det enkelte museum, og til Østfold fylkeskommune både administrativt og politisk.

Målet var ikke å si opp , men å forsøke å endre en uheldig utvikling der potensialet for samarbeid med frivillige ikke utnyttes godt nok.

Når det gjelder lignende erfaringer utenfor Østfold fylke er denne godt dokumentert i forskningsrapporten «Museumsreformen. Kultivering. og........

© Fredriksstad Blad