Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vold mot kvinner er et av de mest systematiske og utbredte menneskerettighetsbruddene i verden.

Vold mot kvinner tar ikke alltid slutt når kvinnene går fra voldsutøveren. For noen fortsetter volden, både fra voldsutøveren eller fra samfunnet.

Disse kvinnene trenger deg, som nabo, venn, lærer, lege og medmenneske. De trenger deg for å bli sterkere, for å føle seg beskyttet og for å få støtte. Her er tre korte fiktive stemmer fra tre kvinner som har prøvd å gå fra vold.

Jeg heter Sara.
Jeg bor i leiligheten over deg.
Jeg vil ikke bo på bakkeplan, jeg vil bo høyt opp.
Da er det lettere for meg å sikre meg.

Om du har hørt noe fra min leilighet,
noe en sen kveld eller natt.
Noe bråk eller ukjente lyder.
Vær snill å ringe politiet,
for da har han kommet seg inn i leiligheten.

Jeg tror det er fordi jeg ikke var en god nok kjæreste,
fordi jeg ikke er pen nok.

At jeg tror jeg er noe fordi jeg har en utdannelse.
Jeg prøver å bli bedre.
Jeg prøver å ikke tro at jeg er noen.

Jeg prøver.

Han slår bare når ingen ser.
Han slår meg bare der ingen kan se det.
Han slår bare til jeg ber om forlatelse.

Jeg tror det er ok.
Jeg har gjort feil igjen.

Om du ser meg stå på balkongen i singlet på vinteren.
Så er det ikke mitt valg.
Vær snill å ringe på døren,
for da har han låst meg ute.

-----------------

Jeg heter Kim

Jeg bor i huset som ligger tvers over ditt.
Du har nok sett meg noen ganger.
Jeg har ikke bodd her så lenge.
Vi flytter ganske ofte.

Jeg følger mine barn til skolen.
Jeg ser meg alltid om en ekstra gang før jeg går ut.
Du har kanskje ikke sett at jeg alltid har en alarm med meg.

Du har kanskje sett at jeg har vanskeligheter med å........

© Fredriksstad Blad