Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er mye prat om skattenivåer og velferdsytelser nå, slik det ofte er i opptakten til stortingsvalg. Flere av uttalelsene til partiene på høyresiden om dette bekymrer meg dypt. For å få deg som leser til å forstå hvorfor, må jeg nesten fortelle. Enda hvor vondt det gjør å se ordene treffe skjermen foran meg.

I 2023 mistet jeg faren min til sykdom. 12 måneder etter mistet jeg også moren min. Begge døde av kreft. Urettferdigheten fikk et nytt fjes når at jeg bar min andre forelder til kirkens likbil på tolv måneder. Jeg er 27 år og har ikke lenger noen foreldre i live.

Mamma døde kort tid etter diagnosen, og det var i grunn lite annet vi kunne gjøre i ukene som ventet enn å være der. Pappa derimot, levde 14 år med kreften. Hans diagnose kunne behandles og vi fikk beholde han i flere år etter beskjeden. Det ble mange, mange flere kvelder i bakgården med musikk, levende lys og kald vin. Heldigvis.

Kreft ble fort en naturlig del av hverdagen vår, slik det ofte kan bli når noen i familien er syk sånn. Vi fikk se nye sider av helsevesenet. Legene, kirurgene, helsesykepleierne, psykologene.

Vi møtte taxisjåfører som kjørte pappa til behandlinger, kantineansatte som serverte oss mat i lange dager på sykehuset, og sykehusvakter som smilte til oss i resepsjonen. Og vi møtte andre pasienter – mennesker med sine egne historier og skjebner.

Alle disse var med å forlenge livet til pappaen vår. De reddet han og oss, på et vis. De ga oss det........

© Fredriksstad Blad