Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det skal jeg ganske snart komme tilbake til, men aller først et nødvendig bakteppe: Det går nemlig på dunken med norske kommuner. Rett og slett. Røde tall tyter ut fra rådhus etter rådhus, fra Hvaler i sør til Tromsø i nord.

Fasiten for 2024 ser slik ut:

• 131 av landets 357 kommuner gikk med underskudd.
• Blant de er situasjonen enda verre. Her ble det røde tall for 63 prosent, deriblant Fredrikstad.
• Samlet leverte norske kommuner det svakeste resultatet på 16 år.
• I Østfold endte sju av 12 kommuner med underskudd.

Det gir samtidig et bilde av hvor dønn avhengige byens politikere har blitt av den forhatte eiendomsskatten

Tallene jeg her sikter til er . Det er det tallet politikerne selv refererer til når de vil skryte av overskudd i sin kommune – eller som i fjor: Helst vil glatte over når det ikke går fullt så bra.

Nettopp dette tallet anses som den aller viktigste indikatoren på om kommuneøkonomien er i balanse.

For noen dager siden troppet Fredrikstad kommunes økonomidirektør Karsten Hauge opp i for å gi en oppsummering av fjoråret. Hauge er en mann jeg har sansen for.

Han faller ikke for fristelsen til å snakke over hodet på – som politikerne jo er – men forklarer pedagogisk og forståelig. Nå la han ut om skatteinntekter som hadde sviktet med 130 millioner kroner og et lønnsoppgjør som hadde blitt dyrere enn forventet.

På toppen av dette brukte Fredrikstad kommune mer penger enn budsjettert på en rekke «kjente» områder: Vikarer, sosialhjelp og kjøp av tjenester i det private markedet.

Alt dette, pluss enda noen faktorer, gjorde at Fredrikstad kommune gikk ut av fjoråret med et underskudd på 99 millioner kroner. Et minusresultat som samtidig gir et bilde av hvor dønn avhengige byens politikere har blitt av den forhatte eiendomsskatten.

Mer bakgrunn om kommunenes økonomi

Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anser netto driftsresultat som den viktigste indikatoren på om kommuneøkonomien er i balanse.

Foreløpige KOSTRA-tall viser at netto driftsresultat for kommunesektoren i 2024 ble 0,3 prosent av inntektene.

Dette er lavere enn anbefalingen fra TBU på 2 prosent over tid og det svakeste resultatet siden 2008.

TBU har vurdert at svake resultater i 2024 blant annet må ses i sammenheng med skattesvikt, at kommunene trenger tid til å tilpasse seg lavere realinntekter, samt høy bruk av vikarer og overtid grunnet bemanningsutfordringer i mange kommuner.

Det er store forskjeller mellom kommunene, og nær seks av ti kommuner........

© Fredriksstad Blad