Kulturkommunen Fredrikstad er i ferd med å bli en by uten historisk hukommelse
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De første signalene på demens er vage, så blir sinnets tåke tettere og til slutt er minnet et ugjennomtrengelig hvitt som snøstormene Roald Amundsen og hans menn kjempet seg gjennom på vei til det sørligste punktet på kloden.
Den siste bokstavelig talt hvite flekken på verdenskartet ble nådd 14. desember 1911.
Sydpolen 14 desember 1911. Sammen med sine fire ledsagere Olav Bjaaland, Helmer Hansen, Sverre Hassel og Oscar Wisting når Roald Amundsen (39) Sydpolen som førstemann – foran engelskmannen Robert Falcon Scott og hans ekspedisjon. På bildet har de heist det norske flagget på teltet som er satt opp på polpunktet. Amundsen står til venstre på bildet. Foto: NTBEn ikke uvesentlig del av denne verdenshistorien ligger i Fredrikstad kommune, men det har kommunens byråkrater tilsynelatende glemt.
Forslaget om å ta leie av det viktige kulturminnet «Roald Amundsens fødested» er avslørende. Hadde kommunen hatt sin fulle hukommelse intakt ville den tilbydd fødestedet et årlig tilskudd.
Roald Amundsen på ski. – Det var Laurentius P.S. Urdahl som lærte bort de første stavtakene til polfareren. Foto: NTBHan pleide også utstrakt omgang, og gikk på ski sammen med opplysningsmannen og skientusiasten, Laurentius P.S. Urdahl, som ble den første redaktøren av Fredrikstads Blad.
Det var den seks år eldre Laurentius som lærte den senere så framgangsrike erobrer av snø og is, de første stavtakene.
I januar 1915 skriver Roald Amundsen en takk til sitt søskenbarn, Karenanna Amundsen, etter et julebesøk hos venner og slekt: «Kjært var det også at se Hvidsten igjen, hvor jei har tilbragt mine beste barndomsdage, og hvor jei altid blev saa godt og kjærlig behandlet. Mange er minderne derfra, og alle er lyse og varme.»
På dette tidspunktet var polfareren en verdensberømthet.
Han hadde vært først gjennom Nordvestpassasjen og først på Sydpolen. Venner ventet i London og New York, men Roald reiste tilbake til familien ved Tomta, for å feire jul.
Læremesteren fra Akerøya
Det mest håndfaste bevis på polarfarerens profesjonelle tilknytning til skutemiljøet her, er historien om den nevnte Just Schrader. Kaptein Schrader fra Akerøya på Hvaler førte en rekke skip for rederiet «Brødrene Amundsen», drevet av Roalds far og onkler.
Den unge Roald tjente som matros under Schrader på barken Oscar, før han avla han sin styrmannseksamen. Polarfarerens beundring for Schrader varte ved og da han tok sin skipsførereksamen i 1903 var det med fartstid som styrmann under Schrader.
Polarskuta Gjøa med Frammuseet i bakgrunnen. Foto: Morten HolmAmundsen hentet også inn sin gamle........
© Fredriksstad Blad
