Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er lett å forstå følelsene som vekkes når livsgrunnlag og kystkultur står på spill og også Rolf Utgårds innlegg i Fredriksstad Blad. Ingen ønsker å ta fra fiskerne inntektsgrunnlaget.

Samtidig kan vi ikke ignorere den brutale sannheten: Oslofjorden er i krise, og dersom vi ikke handler nå, vil det ikke være noe fisk igjen i fremtiden – verken for yrkesfiskere eller fritidsfiskere.

Det viktigste spørsmålet nå er ikke hvem som har mest skyld i torskens tilbakegang, men hvilken kombinasjon av tiltak som er nødvendig for å redde livet i fjorden og sikre en fremtidig fiskenæring.

Nullfiske gjelder bare deler av fjorden

Et av de viktigste poengene som må frem er dette: Forslaget om nullfiskeområder gjelder kun om lag 40 % av Oslofjorden. Det betyr at 60 % av fjorden fortsatt vil være åpen for fiske.

Ifølge Fiskeridepartementet kan kvotene på reker fiskes i disse områdene. Dette er altså ikke snakk om en total stans i rekefisket.

Den foreslåtte fredningen er en målrettet strategi for å beskytte de mest sårbare områdene i fjorden, nasjonalparkene. I resten av den ytre delen av fjorden kan det fortsatt fiskes.

Vil fiskerne være med på dugnaden for å redde torsken?

Fiskerne får lov av fellesskapet å utnytte ressursene, men dette forutsetter også at de behandler disse på en riktig måte.

Hvorfor har da 15–20 fiskere søkt fiskerimyndighetene om å få fortsette å fiske torsk selv om denne er blitt........

© Fredriksstad Blad