Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lokaldemokratiet er en viktig og sentral del av den norske modellen. Noe vi jevnlig får ros for internasjonalt. Samspillet mellom stat, fylkeskommune og kommune gjør at vi kan utvikle oss samlet, samtidig som beslutninger kan tas nær innbyggerne og lokalt tilpasses ulike behov og forutsetninger.

Det gir rom for at kommunene, som kjenner innbyggerne og næringslivet best, kan dyrke de styrkene de selv innehar, som blant annet industrien i Sarpsborg og Fredrikstad, landbruk og næringsmiddelindustri i Indre Østfold og teknologi, energi og IKT i Halden.

Derfor måtte vi stille oss spørsmålet «Hva skjer, Østfold fylkeskommune?» etter å la lest gjennom de tre regionale planene for Østfold 2025–2040 og forslagene til handlingsprogrammet for 2026–2028.

Kort fortalt ser det ut til at Østfold fylkeskommune ønsker å redusere beslutningsevnen til kommunene, detaljstyre mer og skape mer byråkrati.

Østfold har ikke råd til en plan som skaper mindre handlingsrom og mer usikkerhet. Vi trenger en strategi som fremmer vekst, arbeidsplasser og investeringer – en strategi som gjør oss konkurransedyktige.

For mye makt til fylkeskommunen

Det mest prinsipielle spørsmålet er fylkeskommunens rolle.

Forslaget gir fylkeskommunen for stor makt og styring over arealbruk og samfunnsutvikling. Kommunene mister sitt handlingsrom, og lokale aktører mister drivkraft og fart.

Fylkeskommunen foreslår 288 føringer på tvers av de tre delplanene, noe som blir både umulig å forholde seg til og svært byråkratisk.

Forslagene fjerner i stor grad kommunenes selvstyre og muligheten for å sette egne politiske mål i kommuneplanenes arealdeler. Det er ikke fylkeskommunens oppgave å detaljstyre samfunnsutviklingen – dette ansvaret ligger hos de valgte kommunestyrene og næringslivet.

Regionale planer skal være veiledende, ikke en overordnet detaljstyring. Maskevidden må bli større.

Skaper usikkerhet og stagnasjon

Et konkret eksempel er forslaget til «Regional plan for areal og mobilitet», som presenteres med to alternativer.

Begge alternativene gir fylkeskommunen mer makt over kommunene. Alternativ b) vil til og med føre til at........

© Fredriksstad Blad