Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjennom 35 år som advokat med hovedfokus på psykiatri, og med faste besøk på Veum sykehus i sin tid og nå i den moderne effektive helsemaskinen Kalnes, har jeg fått en relativt grundig innsikt i hvordan det psykiatriske helsevesenet fungerer – eller rettere sagt, hvordan det ikke fungerer.

Jeg har hatt det privilegium å få se hvordan pasienten har det både på akuttavdelingene og deretter hjemme med kommunal oppfølging, eller ikke oppfølging er vel mer korrekt å si.

Min bakgrunn som pedagog i kombinasjon med advokatgjerningen, har gitt meg et tilleggsperspektiv også på helsevesenet og hvor viktig motivasjonsarbeid er, men det har også gjort meg opprørt over mange av de utfordringene som pasientene møter og som det offentlige ikke makter å imøtekomme.

Hvor er de styrende partiers handlingsplan for forbedringer på dette området?

Det kom nå for kort tid siden en rapport fra riksrevisjonen (Dok3:5 2024-2025) som konkluderer med at utviklingen og tilstanden innen psykiatrien er sterkt kritikkverdig (Helse- og velferdstjenester til personer med samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser).

Selv om rapporten avgrenser seg til rus og psykiatri, så inneholder den også sannheter om hele området «psykiatri».

Jeg etterlyser de makthavende kommunale politikers selvransakelse og ikke bare unnvikelse i kjølevannet av den rapporten. Hvor er de styrende partiers handlingsplan for forbedringer på dette området?

Det eneste de klarer å prestere er at de sier at de «ikke går inn i enkeltsaker» og det forstår jeg godt at de ikke vil. De ville har mistet munn og mæle.

Jeg skriver dette innlegget fordi jeg mener det er på høy tid at vi tar et alvorlig blikk på tilstanden i psykiatrien, som har utviklet seg i en bekymringsfull retning de siste tiårene og at vi får en folkelig debatt om dette tema.

En «fort inn – fort ut» psykiatri

En av de mest bekymringsfulle trendene i psykiatrien i dag er den raske inntak- og utskrivingsprosessen. Pasientene får ikke den nødvendige behandlingen og oppfølgingen de trenger i etterkant.

Etter brannslukking sendes de hjem til «boliger» som den friske borger ikke ville la sin hund besøke

De sendes inn på sykehus, behandles raskt med psykofarmaka, og sendes deretter ut igjen uten tilstrekkelig støtte.

Dette «fort inn – fort ut»-systemet gir inntrykk av effektivitet, men det er langt fra tilstrekkelig når det gjelder helhetlig pasientbehandling.

Jeg opplever at pasienter kan ha 12 akuttopphold av kort varighet på Kalnes i løpet av ett år.

Etter brannslukking sendes de hjem til «boliger» som den friske borger ikke ville la sin hund besøke. Kommunen faller tilbake i en passiv «sett sprøyten hver 4. uke»-behandling, og gjør ikke noe for at pasienten skal få en anstendig oppfølging på andre områder.

Resultatet er gitt: Tilbakefall og ny runde til Kalnes.

Avisomtalen om f.eks Traraveien er helt på sin plass. Jeg kjenner boligene der godt.

Det er en skam at styrende politiker ikke tar seg tid til å besøke og snakke med de som kommunen skal ha omsorgen for.

Jeg har vært der flere ganger og hadde noen av mine fått et slikt tilbud så hadde Fredrikstad kommune sittet både på tiltalebenken i en straffesak med anklage for «grov uforstand i tjenesten» så vel som på saksøktesiden i en sivilsak.

Det eneste som Fredrikstad kommune kan trøste seg med er at de ikke er de eneste. Andre Østfoldkommuner er i samme båt.

Jeg har faktisk gått til det alvorlige skrittet og innhentet mine klienter tillatelse til å ta bilder av leilighetene de blir tilbudt og da med sikte på å kunne dokumentere hva det er jeg påstår.

Bestrid derfor faktum den som tør.

Medisiner på bekostning av helhetlig behandling

Det er ingen tvil om at psykofarmaka spiller en viktig rolle i behandling av psykiske lidelser.

Men psykiatrien har altfor lenge vært preget av et ensidig fokus på medisiner, på bekostning av andre nødvendige behandlingsformer som psykoterapi og sosial støtte. Vi kan ikke bare stole på piller og sprøyter for å hjelpe mennesker med komplekse psykiske problemer.

Vi trenger en helhetlig tilnærming som tar pasientenes totale livssituasjon i betraktning.

Alt er imidlertid ikke svart i Fredrikstad kommune. I byen har vi en rekke tiltak som støttes av kommunen. Jeg nevner spesielt Fontenehuset fordi jeg kjenner det godt, men det er andre som fortjener positiv omtale også.

Fontenehuset får god støtte økonomisk og på andre måter av kommunen og fra Helsedirektoratet, men så favner ikke slike tiltak om de aller sykeste og hjelpetrengende.