Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er noe veldig vakkert med lærere som går til ferie. De vet liksom ikke helt hvor de skal gjøre av seg.

Det minner meg om noe annet jeg liker veldig godt å se på. Kuslipp. På Kongsgården annonserer de kuslippet. De ringer i ei stor bjelle. Og unge og gamle venter i spenning på å se dem.

Nå kommer de, nå kommer de.

Storbonden åpner fjøs, porter og sluser for å slippe dem ut i friheten, ut i sola og den deilige brisen. Og kuene som har stått et år på bås, i innestengt luft med stikkende taklys og blitt fora av bonden, bare så de kan bli melka igjen, 18 liter om dagen, det er magisk å se på når de slipper fri.

Det er noe med energien. De store tunge kroppene vibrerer på en måte. Forvirring, lettelse, vemod og våryrhet.

Ja, jeg har kjent meg sånn selv, som ei følsom melkeku på karneval i Rio, som hører samba for første gang.

Snart er de over hele byen. Lærere i samme tilstand

Jeg går og setter meg nede på brygga i Fredrikstad, med en kald og duggfrisk øl i hånda, under måkehyl og skyfri himmel, for det er alltid skyfri himmel den dagen vi går til ferie, og ser på verden med det nye blikket, ferieblikket, det man får rundt 14.30, etter rektor har talt fra prekestolen og vi går ut skyvedørene for siste gang på lenge og ser at himmelen der oppe er høy og blå og sangen fra fuglene kommer tilbake, som om det ikke har vært fugler her siden i fjor.

Og brygga fylles opp. De beveger seg i rotete flokker mot sola og tappekranene Snart er de over hele byen. Lærere i samme tilstand.

Jeg kan jo ikke vite sikkert at det er lærere, men jeg vet det allikevel. De har den samme looken; løpt mental maraton, gått på sukker og........

© Fredriksstad Blad