Året er 1984; det er ett år siden Michael Jackson slapp ut hitlåten «Billie Jean». Skrur du på fjernsynet ser du plutselig Jackson og brødrene hans danse til en remiks av låten med en brus i hånden. Dette var Pepsi sin nye kampanje «New Generation».

Hopp frem til 2019, og Coca Cola kommer ut med reklamen «Taste the kos», der en ung amerikaner opplever den norske kosen mens Unge Ferrari synger i bakgrunnen.

Bruken av artister i reklame er altså ikke et ukjent fenomen, og vi vet allehvorfor musikk og kjente artister brukes. Det handler om å vekke følelser hos forbrukerne og skape en tilknytning til produktet.

Se for deg at du ser på en film, og favorittscenen din blir avbrutt av en reklame for bukser. En artist du liker har på seg buksene og oppmerksomheten din fanges. Du søker opp hvor du kan få tak i disse buksene — og vips, så har de deg.

Bak hele fasaden ligger det en sponsoravtale mellom artist og merke; det ligger penger og prestisje. Det er bare noen raske klipp på få sekunder, men du er uansett lurt. Dette gir en sur ettersmak i munnen.

Jeg mener at det ikke er riktig av industrien å bruke dette som lokkemiddel. Hvis........

© Dusken